Formålet med denne masteroppgaven er å få innsikt i unge jenters erfaringer fra mannsdominerte yrkesfag på videregående skole. Oppgaven skrives i samarbeid med Trøndelag Fylkeskommune og deres satsning på å utvikle «Trøndelagsmodellen»; en modell for å øke rekruttering og sikre ivaretakelse av elever som velger utradisjonelle yrkesfag. Studien bygger på et konstruktivistisk paradigme, og tar utgangspunkt i et kvalitativt design bestående av fire intervjuer med totalt åtte jenter som går mannsdominerte yrkesfag. Jentenes erfaringer analyseres i lys av teorier om kjønn og mindretallsatferd, i tillegg til tidligere forskning som belyser de teoretiske verktøyene. Hensikten er å forstå jentenes erfaringer i lys av teorier om kjønn og mindretallsatferd, og belyse hvordan jentenes hverdag blir påvirket av at de er i mindretall. Analysen illustrerer at kjønnstradisjonelle forståelser fremdeles står sterkt, hvor jentene selv, guttene på skolen, lærere og ansatte i lærlingebedrifter bidrar til å reprodusere og opprettholde disse. Jentenes hverdag i en gutte- og mannsdominert kultur er blant annet preget av praktiske utfordringer knyttet til manglende tilrettelegging, fordommer og diskriminering, samt en seksualisert kultur hvor jentenes kjønn blir objektivisert. I datamaterialet mitt identifiserer jeg begrepet «jenteeffekten», og dette diskuterer jeg i oppgavens diskusjonsdel. Begrepet omhandler den effekten og rollen som jentene innehar som del av et gutte- og mannsdominert fellesskap. Lærere forventer at jentene skal holde guttene «i tøylene», og uttrykker behov for jenter i klasserommet for å holde ro og orden. Disse generaliseringene blir en selvoppfyllende profeti, og legger føringer for både jenter og gutter sitt handlingsrom. Jenteeffekten kan virke begrensende på individer ved at det setter unge i bås og bidrar til en reproduksjon av kjønnstradisjonelle forståelser og seksualisert kultur. På samfunnsnivå er dette uheldig da det kan motvirke rekruttering av jenter til mannsdominerte yrkesfag, noe som har negative ringvirkninger i form av dårlig utnyttelse av befolkningens ressurser, samt opprettholdelse av lønnsgapet mellom menn og kvinner. Studien viser at det trengs en renvask i de mannsdominerte yrkesfagene, med en nulltoleranse for seksuell diskriminering og kjønnsdiskriminering. Det er behov for bedre tilrettelegging for jenter i mannsdominerte yrkesfag, og det må fokuseres på tiltak for ivaretakelse av de som allerede har valgt utradisjonelt, samt tiltak for å øke rekrutteringen. På den måten kan man sikre reell valgfrihet når det gjelder barn og unges utdanningsvalg.