Sammendrag Bakgrunn: Den økende globaliseringen i verden gjør også at andelen eldre innvandrer øker. Dette gjør at vi allerede nå, men spesielt i årene fremover vil se en større andel av eldre innvandrer med demens på sykehjem. Derfor trenger sykepleiere, men også helsevesenet generelt, å forberede seg på denne delen av eldrebølgen. Dette innebærer blant annet økt kulturell kompetanse. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hva sykepleiere bør vektlegge i omsorgsutøvelsen til eldre innvandrere med demens på sykehjem. Metode: Det er benyttet litteraturstudium som metode i denne oppgaven. Hvor søk i relevante sykepleiefaglige databaser har ført frem til syv forskningsartikler som ligger til grunn for resultater og diskusjon. Resultat: Både verbal og nonverbal kommunikasjon var en viktig faktor i kvaliteten på omsorgsutøvelsen. Funnene viser til at sykepleiere bør ta i bruk kulturel forankret aktiviteter i arbeidet med denne pasientgruppen. Idividualisert omsorgsutøvelse og sykepleierens engasjement, ble framhevet som viktig for å bli kjent med pasienten og for å yte god demensomorg. Resulatetene viser dog også en manglende kompetanse blant sykepleiere og annet helsepersonell. Mangel på kunnskap om kultur og hvordan tilretelegge helsetjenestene til eldre innvandrere med demens ble fremhevet. Konklusjon: Resultatene og teorien sett opp imot hverandre er tydelig på at omsorg til eldre innvandrer med demens må basere seg både på det relasjonelle og det praktsiske. Ved å individualisere omsorgen til den enkelte, og tilrettelegge demensomsorgen etter pasientens kulturelle bakgrunn. Kan det tenkes at sykepleiere og helsetjenesten generelt er et steg nærmere likeverdige helsetjenester til denne pasientgruppen. Nøkkelord: Demensomsorg, innvandrere, sykepleie, kultursensitivitet og kommunikasjon.