Denne studien har undersøkt elevgruppers kommunikasjon i deres arbeid med å bevise en påstand. Formålet med studien har vært å bidra med mer kunnskap rundt elevers argumentasjon og hvordan interaksjonsmønster i grupper kan si noe om graden av samhandling mellom elevene. Der av også for å kunne gi innsikt i sammenhenger mellom argumentasjonsformer og interaksjonsmønster i grupper. Studiens forskningsspørsmål er: Hva kjennetegner kommunikasjonen i tre smågruppers arbeid med argumentasjon på 6. trinn? Studien har benyttet en kvalitativ metode og består av observasjon av ni elever fordelt på tre grupper. Påstanden elevene skulle argumentere for omhandlet summen av tre påfølgende tall og delelighet. Elevgruppene arbeidet alene uten noe støtte fra meg eller andre lærere og det ble heller ikke gitt noen undervisning rettet mot tema i forbindelse med studien. Datamaterialet består av transkripsjoner av elevgruppenes samtaler. De ble analysert ved hjelp av deduktiv analyse med kategorier fra G. Stylianides (2008) sine argumentasjonsformer og et interaksjonskart inspirert av Sfard og Kieran (2001), som ble brukt til å si noe samhandlingen mellom elevene i de tre gruppene. Disse rammeverkene tar utgangspunkt i det sosiokulturelle læringssynet, der elevenes felles deltakelse i gruppen ble analysert. Studien viser hvordan elevene argumenterer og samtidig hvordan interaksjonen i gruppene foregår, noe som kan gi grunnlag for refleksjon om undervisningspraksis. Resultater fra studien viser at elevene bruker eksempler som støtte i prosessen med å argumentere. I all hovedsak brukes eksemplene til å argumentere empirisk, selv om flere av elevene forstår begrensningene ved denne typen argumentasjon. Resultatene viser også at en elev gjentatte ganger produserer et generisk eksempel for å bekrefte gyldigheten til påstanden. Til tross for at denne eleven argumenterer generisk, indikerer studien at elevene generelt har liten kjennskap til hvordan de kan produsere gyldig argumentasjon for å bekrefte eller avkrefte en påstand. Studien viser også sammenhenger mellom elevgruppenes argumentasjonsformer og interaksjonsmønster. Eksempelvis at tilsynelatende høy grad av samhandling i gruppen ikke nødvendigvis betyr at det matematiske innholdet i samtalen er produktivt.