I denne studien forsøker jeg å finne svar på hvordan bruk av sosiale medier kan påvirke, og på hvilken måte det kan påvirke ungdoms psykiske helse. Bak denne studien ligger en interesse av å finne ut om den mye omtalte og samtidige økningen i bruk av sosiale medier og rapportering av psykiske helseplager blant ungdom, har en sammenheng. Når det gjelder relevansen dette har for sosialt arbeid ser jeg det som svært viktig at alle profesjoner som jobber med eller som skal jobbe med ungdom i framtiden, tilegner seg kunnskap om temaet. På denne måten kan man ha med seg noen verktøy i tilnærmingen til problematikken ute i yrkeslivet. Studien benytter seg av eksisterende litteratur på området, for å sette lys på temaet og samle kunnskap om fenomenet sosiale medier og hvilke effekter det kan ha på ungdoms psykiske helse. Psykisk helse er ett av mange sentrale fagområder innenfor disiplinen sosialt arbeid, og er et bredt felt i seg selv. Også i denne oppgaven har jeg valgt en bred tilnærming til psykisk helse, og ser på hvordan sosiale medier kan påvirke ungdoms psykiske helse både i et funksjons- og mestringsperspektiv, men også psykisk helse som en tilstand eller en opplevelsesdimensjon. Et sentralt teoretisk perspektiv og en forståelsesramme for problemstillingen er Leon Festingers sosiale sammenligningsteori, noe som også framkommer av funnene i litteraturen og som blir løftet opp til gjenstand for diskusjon senere i studien. Sentralt i funnene er sosiale mediers påvirkning på psykisk helse i form av angst og depresjon, opplevd ensomhet og påvirkning på selvbilde og selvfølelse. Mens noen studier finner konkrete bevis for en sammenheng mellom høy bruk av sosiale medier og psykiske helseplager hos ungdom, bestrider andre studier denne sammenhengen og mener at effekten kan være noe overdrevet.