Bakgrunn: Flere studier har vist at 80 % av pasientene som bor på sykehjem i Norge har demenssykdom. Forekomsten av underernæring hos disse gruppene er ofte høy. Det er fordi flere av pasientene med demens sliter med å få i seg nok mat på grunn av kognitiv svikt, fysisk svekkelse og nedsatt evne til å tolke sanseinntrykk. Oppgaven tar sikte på å besvare hvordan sykepleie kan forebygge underernæring hos disse pasientene. Hensikt: Hensikten med den oppgaven er å øke kompetanse og kunnskap om ernæring hos pasienter med demens. Deretter å kunne forebygge underernæring hos disse pasientene. Metode: I denne oppgaven har vi brukt litteraturstudie for å samle inn litteratur, og forskningsartikler for å belyse våre problemstillinger. Tre ulike databaser er benyttet for å finne forskningsartikler. Artiklene er analysert og funnene er tematisert. Resultat: Forskningsstudier som ble inkludert for å besvare den oppgaven viser at demens pasientene som bor på sykehjem er utsatt av underernæring. Grunnen er at personalet mangler kompetanse for å opprettholde ernæringsstatus. Det er fire hovedkategorier som er identifisert; økt kunnskap, tilrettelegging av spisemiljø, økt bemanning og identifisere individuelle faktorer. Konklusjon: Identifisere risikofaktorer for underernæring, individuell ernæringsplan, oppfølging og evaluering er viktige tiltak for å forebygge underernæring hos disse pasientene. Ved tidlig vurdering av ernæringsstatusen og observasjon, kan sykepleier identifisere pasientene som er underernært eller i risiko for underernæring. Dermed kan sykepleier iverksette tidlig intervensjon. For å oppnå dette, må de øke oppmerksomheten, få økt bemanning og opplæring for helsepersonell.