Denne studien undersøker matematisk fleksibilitet, definert som å ha kunnskap om ulike strategier og evnen til å velge og bruke de passende og mest effektive strategiene til ulike problemer (Newton et al., 2020, s. 504). Hensikten er å fremme mer forskning på temaet ved å presentere en oversikt over hva som er kjent om grunnskoleelevers matematiske fleksibilitet i dag og hva som fremdeles er ukjent og/eller usikkert. Studiens overordnede problemstilling er: Hva sier utdanningsvitenskapelig forskning om grunnskoleelevers matematiske fleksibilitet, og hva bør videre forskning undersøke nærmere? Studien er gjennomført som en systematisk litteraturstudie med litteratursøk i to databaser. Ved bruk av fastsatte inkluderings- og ekskluderingskriterier satt jeg igjen med 16 forskningsartikler som studiens datamateriale. For å konkretisere studiens problemstilling, formulerte jeg fire forskningsspørsmål: (1) Hvordan definerer studiene matematisk fleksibilitet?; (2) Hvilke metoder benytter studiene for å undersøke matematisk fleksibilitet?; (3) Hva er studienes hovedfunn?; (4) Hva foreslår forskerne at videre forskning bør undersøke nærmere? Jeg analyserte datamaterialet ved å gjennomføre en induktiv og semantisk tematisk analyse av forskningsspørsmålene. Studien viser at et gjentagende funn i forskningslitteraturen er at grunnskoleelever ikke er fleksible, men at de kan utvikle fleksibilitet hvis det er et eksplisitt mål man arbeider systematisk med. Forskningslitteraturen foreslår spesielt eksponering for og sammenligning av flere strategier for at elever skal utvikle matematisk fleksibilitet. Videre viser forskningslitteraturen at elevenes forkunnskaper påvirker deres utvikling og uttrykking av fleksibilitet. Jeg foreslår mer forskning om hvilken betydning denne subjektive karakteristikken har, slik at man kan vurdere om fleksibilitet bør være et instruksjonsmål for alle elever. Studien synliggjør også et behov for mer forskning i autentiske klasserom, deriblant ved å studere hvordan matematikkundervisningen tilrettelegger for elevers fleksibilitetsutvikling. Videre har tidligere forskning i størst grad undersøkt elevers fleksibilitet med strategier. I tillegg til å studere elevers fleksibilitet med strategier, representasjoner og beskrivelser, foreslår jeg derfor at videre forskning også bør undersøke elevers fleksibilitet innenfor andre områder i matematikk. Studien synliggjør også et behov for å undersøke nærmere ungdomsskoleelevers fleksibilitet generelt og alle grunnskoleelevers fleksibilitet i andre matematiske temaer enn aritmetikk. Studien støtter totalt sett påstanden fra tidligere forskning om at selv om vi har mer kunnskap om elevers matematiske fleksibilitet i dag enn for 20 år siden, er det fremdeles mye vi ikke vet om temaet (Newton et al., 2020, s. 511; Star et al., 2015, s. 198). Derfor må videre forskning undersøke temaet nærmere slik at vi i fremtiden skal vite mer om grunnskoleelevers matematiske fleksibilitet. Nøkkelord: matematikk, fleksibilitet, adaptivitet, strategier, litteraturstudie.