Formål: Denne studien søkte å undersøke radiografers og stråleterapeuters holdninger, tilfredshet og muligheter i forbindelse med kontinuerlig kompetanseutvikling, og hvordan disse står i tråd med hverandre. Den hadde også et fokus på å identifisere hva som kan bidra til god praksis for kompetanseutvikling i denne yrkesgruppen. Metode: Et digitalt spørreskjema ble brukt for å samle kvalitativ data om radiografers og stråleterapeuters oppfatninger om kontinuerlig kompetanseutvikling. Det ble gjennomført korrelasjonsanalyser og bivariate analyser for å undersøke sammenhenger. Disse analysene brukte blant annet faktorscorer basert på en faktoranalyse. Resultat: Respondentene (n=136) hadde positive holdninger til kontinuerlig kompetanseutvikling (99%), men oppga at høyt arbeidspress var til hinder for kontinuerlig kompetanseutvikling i arbeidshverdagen (75%). Mer enn halvparten (57%) deltok aldri eller sjeldnere enn hvert 4. år på etterutdanning. Gjennomsnittet scoret lavt på tilbud og tilfredshet i forbindelse med kompetanseutvikling, og det ble funnet signifikante, positive korrelasjoner mellom denne faktoren, og mulighetene til å delta på ulike fagaktiviteter i arbeidstiden (r=0.421-0.528, p<0.001). Konklusjon: Radiografer og stråleterapeuter opplever generelt et dårlig tilbud av kontinuerlig kompetanseutvikling på arbeidsplassen, og hovedgrunnen kan antas å være arbeidspress og lav bemanning. Holdninger og prioriteringer hos ledelsen ser i stor grad ut til å påvirke de ansattes muligheter til kompetanseutvikling. Standardisering i arbeidshverdagen kan føre til få muligheter til å ta ansvar for egen kompetanseutvikling. Samtidig skaper økende teknologiutvikling i fagfeltet et behov for strukturert kompetanseutvikling for denne yrkesgruppen. Videre forskning på området kan fortelle mer om hvilke mekanismer som ligger bak disse utfordringene, og hvordan man kan tilrettelegge for optimal og målbevisst kompetanseutvikling.