Formålet med oppgaven var todelt: (1) å utforske forholdet mellom grit og en nylig utviklet flyt-tilbøyelighetsskala og (2) å utforske om disse konstruktene kunne predikere følelsen av mening i livet. Det ble utført en spørreundersøkelse som besto av 228 deltakere. Alle deltakerne fylte ut en ny flyt-tilbøyelighetsskala (Elnes & Sigmundsson, 2022), en kort gritskala (Duckworth & Quinn, 2009) og en kort mening-i-livet-skala som er en nedskalert versjon av Steger et al’s. (2006) sitt meningen i livet skjema. En prinsipal komponentanalyse (PCA) ble først gjennomført for å få en bedre forståelse av den nye flyt-tilbøyelighetsskalaen. Den endelige PCA’en viste en struktur bestående av 12 elementer fordelt på tre komponenter. Disse komponentene ble strukturert som: (1) oppgavepersepsjon, (2) oppgavefordypning og (3) flytmotivasjon. Komponentene ble også brukt i korrelasjonsanalysen. En Pearsons korrelasjonsanalyse viste en sterk sammenheng mellom grit og generell flyt-tilbøyelighet, (r = .54). Det ble foreslått at forholdet mellom grit og generell flyt-tilbøyelighet er toveis. I regresjonsanalysen ble grit målt som et to-faktorkonstrukt basert på tidligere funn (Disabato et al., 2019; Kwon, 2021). Den hierarkiske regresjonsanalysen viste at grit sin første fasett, standhaftighet, var en signifikant prediktor for mening i livet (β = .20), mens grit sin andre fasett, vedvarende interesse, ikke viste tilsvarende (p = .88). Den generelle flyt-tilbøyelighetsskalaen predikerte mening i livet (β = .22). Resultatene er diskutert, metodiske begrensinger trukket frem, og implikasjoner drøftet.