Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan veiledere i NAV forstår og ivaretar ungdommers medvirkning i en kontekst preget av motstridende institusjonelle logikker. Dette gjør jeg gjennom å søke og svare på følgende problemstilling: Hvordan forstår og ivaretar veilederne i NAV ungdommers medvirkning? Oppgaven ser nærmere på hvordan veilederne forstår NAVs tre målsettinger: arbeidsretting, brukerretting og effektivitet. Jeg argumenterer for at disse målsettingene kan forstås som institusjonelle logikker, og at disse kan stå i motstrid med hverandre. Jeg undersøker derfor videre hvilke prioriteringer veilederne i NAV gjør for å kunne gi god oppfølging til unge brukere i møte med motstridende institusjonelle logikker. Avhandlingen baserer seg på kvalitative intervjuer med 14 veiledere i NAV. Tidligere forskning på brukermedvirkning i NAV, ungdomsoppfølging og institusjonelle logikker står sentralt i oppgaven. I avhandlingen benytter jeg institusjonell logikkteori og Lipskys (1980, 2010) teori om bakkebyråkrater. Disse teoriene gir meg gode muligheter til å utforske veiledernes forståelser av medvirkning og hvordan de ivaretar brukernes medvirkning. Videre benytter jeg også teori om brukermedvirkning for å kunne undersøke på hvilket nivå medvirkningen i NAV kan forstås. Hovedfunnene er kort fortalt disse: Veilederne i NAV forstår brukermedvirkning som medvirkning til hvilket arbeid eller hvilken aktivitet brukeren skal henvises til. I tillegg forstår veilederne i NAV brukermedvirkning som begrenset av kravet om effektivitet. Jeg diskuterer i lys av Arnstein (1969) om medvirkning innenfor disse rammene kan ses på som reell medvirkning. Jeg viser at medvirkningen innenfor disse rammene må forstås som en begrenset form for medvirkning. Jeg argumenterer for at det i NAV finnes motstridende institusjonelle logikker. Videre viser jeg at veilederne benytter ulike strategier for å gi god oppfølging i møte med disse motstridende institusjonelle logikkene. Disse strategiene bidrar i ulik grad til ivaretakelse av ungdoms brukermedvirkning. Strategiene er samarbeidsstrategien, ungdomsstrategien og relasjonsstrategien. Samarbeidsstrategien innebærer at veilederen samarbeider med andre aktører og dermed frigjør tid til å drive tett individuell oppfølging. Ungdomsstrategien går ut på at veilederne plasserer ungdommen i sentrum for oppfølgingen, mens NAVs målsettinger kommer i annen rekke. Veiledere som benytter relasjonsstrategien, prioriterer oppfølging av de brukerne som veilederen opplever å ha en god relasjon med.