Bacheloroppgaven bygger på følgende problemstilling: «Er ungdommer på barnevernsinstitusjon mer utsatt for nettovergrep, og hvilke muligheter og begrensninger har institusjonen i lys av rettighetsforskriften?» Nettrelaterte overgrep er et økende problem, som vokser i takt med den teknologiske utviklingen. Det er en kompleks utfordring, med høye mørketall, mange gråsoner og flere etiske utfordringer. Oppgaven er basert på faglitteratur og sentrale rapporter hvor direkte sitater fra ungdommer som er utsatt for nettovergrep, blir presentert. Hensikten med oppgaven er å bli opplyst om problematikken, få kunnskap om omfanget, samt bli bevisst hva som kjennetegner barn og unge som bli utsatt for nettovergrep. Oppgaven stiller spørsmål om ungdommer på institusjon er mer utsatt for nettovergrep enn andre. Oppgaven kommer fram til at ungdommer som bor på institusjon, ofte er dårlig integrerte og har derfor større forutsetninger for å bli utsatt for nettovergrep. Likevel kan nettovergrep skje hvem-, hvor-, og når som helst, da man i kraft av sin alder er et mulig potensielt offer. Videre stiller oppgaven spørsmål om hvilke muligheter og begrensninger barnevernsinstitusjoner har, knyttet til nettovergrep, i lys av rettighetsforskriften. Her blir det stilt kritiske spørsmål til ordlyden i relevante paragrafer, da miljøterapeuter opplever handlingsrommet ulikt. Videre blir det stilt spørsmål om rettighetsforskriften er for lite oppdatert ut ifra dagens digitale utvikling. Det blir blant annet foreslått å se på elektroniske kommunikasjonsmidler som mulig farlige gjenstander. Til slutt blir det presentert to etiske utfordringer barnevernsinstitusjoner stadig står ovenfor.