Basert på litteratur som omhandler karbonlekkasje, produksjonsintensitet og andre sentrale variabler for effektene av produksjon og konsum av fossile brensler har jeg i denne oppgaven undersøkt hvor kostnadseffektivt et kutt i petroleumsutvinning er som klimatiltak for Norge. Jeg har undersøkt tiltakskostnaden av å stenge felt som allerede er i drift og tiltakskostnaden av å ikke bygge ut fremtidige felt. Tiltakskostnaden til å stenge ned aktive felt har blitt estimert i tidsperioden 2022-2030 ved å anslå inntektene, kostnadene og hvor mange tonn CO2 en kunne spart ved å stenge feltene i denne tidsperioden. Funnene tyder på at å stenge felt som allerede er bygget kan anses til å være et dyrt klimatiltak. For å finne tiltakskostnaden til å stoppe videre utbygging av petroleumssektoren undersøker jeg nyåpnede felt for å kunne uttale meg om tiltakskostnaden til fremtidige felt. Tiltakskostnaden ved å ikke bygge videre ut ser konkurransedyktig ut når den sammenlignes med andre klimatiltak. Videre er det gjort en sensitivitetsanalyse der det fremkommer at tiltakskostnaden for å kutte petroleumsproduksjonen varierer mye avhengig av hvilke antakelser en legger til grunn og hvilke fremtidsutsikter en har. Det er gjennomgående høy variasjon i tiltakskostnaden mellom felt på bakgrunn av forskjeller i inntekter, utslipp, kostnader og lønnsomhet. Som følge av dette konkluderes det med at den gjennomsnittlige tiltakskostnaden ikke nødvendigvis rettferdiggjør en nedskalering på tvers av hele sektoren, men heller for at et kutt i petroleumsproduksjonen i Norge absolutt kan tjene som et kostnadseffektivt klimatiltak i noen tilfeller og at hvert felt derfor må vurderes isolert sett.