Programvareutviklingsprosjekter i forsvarssektoren er preget av forsinkelser og kostnads-overskridelser. Dette begrenser forsvarssektorens muligheter til å benytte teknologi for å øke den operative evnen, være fremtidsrettet og nyskapende, koordinert og delegert – og til å utnytte nye plattformer. Denne oppgaven ser på hvordan smidig gjennomføring av IT-prosjekter kan bidra til å møte noen av utfordringene som forsvarsindustrien står ovenfor. Dette gjøres ved å belyse forskjellene på tradisjonelle og smidige gjennomføringsmetoder, vurdere om smidig gjennom-føring av IT-prosjekter er hensiktsmessig og hvordan man eventuelt kan gå frem for å bruke smidige metoder i denne bransjen. Det brukes en kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming for å finne svar på problemstillingen. Det gjennomføres dybdeintervjuer av prosjektledere og prosjektdeltakere i to ulike prosjekter hos en organisasjon som leverer programvare til forsvarssektoren. Deretter blir funnene drøftet opp mot relevant teori. Arbeidet med oppgaven viser at forutsetningene for å ta i bruk smidige gjennomførings-metoder ikke er til stede. På et overordnet nivå så skyldes dette at kontrakts- og anskaffelses-forholdene er for rigide. Det er ikke rom for arbeidsmåter som setter samarbeid og tillit foran kontraktsforhandlinger. På et lokalt nivå, med utgangspunkt i oppgavens empiri, så kan det virke som at casebedriften mangler de kulturelle forutsetningene som er nødvendig for å lykkes med smidig gjennomføring av IT-prosjekter. Samtidig så vil en erkjennelse av at det er menneskene, og ikke prosessene, som er de primære driverne for prosjektenes suksess kunne dreie organisasjonene i en smidig retning. Personer og samspill er viktigere enn prosesser og verktøy – og med økt fokus på læring, medvirkning og selvstyring så vil det på sikt kunne bryte ned rigide organisasjonsstrukturer og føre til mer plastiske organisasjoner.