Den pågående automatiseringen av beslutningsprosesser i offentlig forvaltning representerer en omveltning innenfor byråkratisk myndighetsutøvelse. Tilgang på store mengder relevant digital data og økende muligheter for å behandle informasjonen gjør at oppgaver som tidligere måtte behandles manuelt kan overlates til hel- eller halvautomatiserte prosesser med vesentlig redusert menneskelig inngripen. På den ene siden gir denne utviklingen store effektiviseringsmuligheter og potensial for offentlige besparelser. På den andre siden er ivaretakelsen av forvaltningens legitimitet i befolkningen et risikoaspekt i denne utviklingen. NAV er ledende i utviklingen av digitale tjenester og verktøy, og utvikler systemer som kan nyttiggjøre seg framskritt som gjøres innenfor databehandling og analyse. Beslutningsprosesser som benytter seg av maskinlæring (ML) og kunstig intelligens (KI) vil være en del av løsningen for at NAV skal oppnå samfunnsoppdraget sitt om å bidra til at flere kommer i arbeid og færre på stønad, og samtidig sørge for at de som trenger det, får rett ytelse til rett tid gjennom en pålitelig og effektiv forvaltning. For NAV vil det i første omgang dreie seg om bruk av ML/KI som beslutningsstøtte til veiledere og andre saksbehandlere, og ikke for å gjøre helautomatiserte beslutninger. Et sentralt kjennetegn ved kunstig intelligens er at slike systemer etterligner, erstatter og utvider menneskelig intelligent handling, og menneskelig beslutningstaking og vurdering. Mulige områder hvor ML/KI kan benyttes som beslutningsstøtte i NAV er blant annet for å beregne sannsynlighet for at den arbeidsledige trenger bistand fra NAV; til å predikere varighet på sykefravær i forbindelse med dialogmøte med NAV; og til å anbefale arbeidsrettede tiltak. På veien mot bedre tjenester er det viktig at man har med seg brukerne – det vil si innbyggerne i Norge – og lager ansvarlige systemer som gir lik og rettferdig behandling uavhengig av sosial status. Det er viktig å studere rettferdighet fra et statsvitenskapelig perspektiv fordi oppfatninger av rettferdighet antas å påvirke institusjonell legitimitet. Det overordnede målet med denne rapporten er derfor å belyse ut fra et demokratiperspektiv om, og i så fall hvordan, oppfattelsen av NAV som institusjon blant innbyggere i Norge påvirkes av en overgang til økt bruk av ML/KI i saksbehandlingen. Hvordan, om i det hele tatt, endres relasjonen mellom innbyggere og myndigheter når datamaskiner får sterkere innflytelse på beslutninger som gjelder den enkelte borger? I denne rapporten løfter vi noen forskningsspørsmål som hver for seg er ulike, men som har til felles at de kan knyttes til dette spørsmålet. Vi er forsiktige med å trekke vidtrekkende konklusjoner på dette tidspunktet. Vårt for i denne omgang er først og fremst å forsøke å stille noen av de rette spørsmålene som kan sette agendaen på en tematikk som fortsatt er ny og lite utforsket både internasjonalt og ikke minst i Norge. Pågående arbeid bygger videre på resultatene fra prosjektet som denne rapporten presenterer. Datagrunnlaget for rapporten er samlet inn i Norsk medborgerpanels i 2021, med et representativt utvalg av innbyggerne i Norge på 2000 respondenter. Undersøkelsen er utviklet av forfatterne, og relevante fagpersoner i NAV har fått tilgang til og kommentert på undersøkelsen før den gikk i felten. Vi presenterer også noen resultater fra relevante spørsmål som vi stilte i 2018, i medborgerpanelets runde 13.