The purpose of this assignment is to find out which didactic measures the informants used while they were teaching Norwegian online in vocational subjects, and how that possibly changed from how they previously taught in the classroom. This was a completely new situation and little research has been done thus far, and therefore I want to contribute with more information to the field. I do this through three different research questions and one thesis statement: «How did Norwegian teachers teach vocational subjects to black screens under the COVID-19 pandemic? With the main focus on reading, writing and speaking; in what way did this affect their didactics in the Norwegian subject?». In order to answer my thesis statement I have conducted several semi-structured interviews with supplementary surveys. I had four informants, from four different High Schools. My study is based on previous research and theory on communication, engagement, basic skills, reading, writing and speaking. The analysis shows that the students who were already strong in the ordinary classroom setting, continued to participate in the online learning. The students who were not involved in the physical classroom setting however, disappeared to a greater extent behind the black screens. The informants' didactics changed in some cases, such as during reading and speaking. The reason behind this seems to lie in the communication difficulties between the teacher (sender) and the student (recipient). It does not seem like the writing didactics changed that much with home school, except in some cases where the teachers gave the students more tasks. The study shows that a common challenge is the communication between the teacher and the student in relation to the fact that the students sat behind a black screen with a muted microphone.

Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilke didaktiske grep informantene benyttet seg av i tiden de var onlinelærer i norsk på yrkesfag, og hvordan det eventuelt endret seg fra praksisen deres i klasserommet. Dette var en helt ny situasjon og derfor er det forsket lite på dette, og jeg ønsker derfor å bidra med mer kunnskap til feltet. Dette gjør jeg gjennom tre forskningsspørsmål og én problemstilling: «Hvordan underviste norsklærere på yrkesfag til sorte skjermer under koronapandemien? Med hovedfokus på lesing, skriving og muntlighet; på hvilken måte påvirket dette didaktikken deres i norskfaget?». For å besvare min problemstilling har jeg utført semistrukturerte intervjuer supplerte med spørreskjema. Jeg hadde fire informanter fra fire ulike videregående skoler. Min studie baserer seg på tidligere forskning og teori om kommunikasjon, engasjement, grunnleggende ferdigheter, lesing, skriving og muntlighet. Analysen viser at elever som allerede var sterke i den ordinære undervisningen, fortsatte å være delaktige på hjemmeundervisningen. Mens de elevene som ikke var delaktige i det fysiske klasserommet forsvant i større grad bak de sorte skjermene. Informantenes didaktikk forandret seg i noen tilfeller, som for eksempel under lesing og muntlighet. Årsaken til dette virker å ligge i kommunikasjonsproblematikken mellom lærer (avsender) og elev (mottaker). Det virker ikke som skrivedidaktikken endret seg så mye ved hjemmeskolen bortsett fra i noen tilfeller der lærerne ga elevene flere oppgaver. Studien viser at en gjennomgående utfordring er kommunikasjonen mellom lærer og elev knyttet til det at elevene satt bak sorte skjermer og med dempet mikrofon.