Bakgrunn Å gi helhetlig omsorg til pasienter som er smitteisolert kan være utfordrende på grunn av ressursmangel og smitterisiko. Hensikten med denne studien er å belyse behovet for psykososialt velvære under isolasjon, utforske de områdene som kan fremme psykososialt velvære og undersøke hvilke sykepleiekompetanser som kan imøtekomme utfordringene knyttet til det å yte helhetlig og personsentrert omsorg. Metode En litteraturstudie som anvender fem forskningsstudier, hvor fire er kvalitative og en er kvantitativ. Oppgaven bygger også på annen relevant litteratur og praksiserfaringer. Resultat Forskning viser at isolasjon kan ha negative følger som kan påvirke pasientens sykdoms- og behandlingsforløp. Pasienten kan utvikle angst og depresjon og miste identiteten sin på grunn av begrenset frihet og manglende stimulering. Relasjoner mellom pasienten, pårørende og helsepersonell kan også bli påvirket. Manglende kunnskap og ressurser kan gjøre helsepersonell bekymret over smitterisiko og dette kan øke fare for behandlingsfeil. Konklusjon Sykepleiere har et lovpålagt ansvar og plikt til å yte faglig forsvarlig og helhetlig omsorg for pasienten. Tiltak som fokuserer på kunnskap, kommunikasjon, brukermedvirkning, kontinuitet, miljø, aktivitet, kosthold og sosial støtte kan fremme mestring og empowerment. Den dobbelte kompetansen kan hjelpe for å kunne yte helhetlig og personsentrert sykepleie til tross for tid og økonomiske begrensninger.