Mindfulness kan beskrives som en kontemplativ observasjon av hendelser i øyeblikket, som tanker, følelser og kroppslige fornemmelser. Flere intervensjonsstudier har undersøkt effekter av mindfulness på psykisk helse, adferd og kognitive evner. Resultatene fra den delen av denne forskningen som angår mindfulness for barn og unge er ikke entydige. Likevel øker interessen for fenomenet som skolepraksis. Denne oppgaven søker å belyse fenomenet mindfulness i skolen slik det forstås av lærere som benytter en slik praksis med sine elever. Oppgaven gir først en teoretisk redegjørelse for fenomenet mindfulness slik det forstås innen buddhismen, og slik det forstås innen fagfeltene klinisk psykologi og sosialpsykologi. Innen buddhismen er mindfulness en vesentlig del av en praksis som hevdes å kunne fjerne all lidelse (Rahula, 1959/1991). I klinisk psykologi benyttes mindfulness til behandling og forebygging av ulike psykiske lidelser (Cardaciotto, 2005). I sosialpsykologien forstås mindfulness som en måte å lære på (Langer, 1997). Disse ulike retningene for forståelse av mindfulness danner grunnlaget for en diskusjon av resultatene fra min empiriske studie. Studien er utformet med sikte på å gi svar på hvordan lærere forstår fenomenet mindfulness, og hvordan og hvorfor de benytter det i sin skolepraksis. Forskningsspørsmålet har ledet til valg av en fenomenografisk forskningstilnærming, og kvalitativt intervju er benyttet som metode for datainnsamling. Studiens deltakere er seks barneskolelærere og en ungdomsskolelærer som alle benytter mindfulness i sin skolepraksis. Gjennom analysen av datamaterialet er det konstruert sytten beskrivelseskategorier som samlet omfatter alle aspekter ved informantenes beskrivelser av sin mindfulness-forståelse. Resultatet fra min studie viser at lærernes mindfulness-forståelse har flere aspekter som samsvarer med en klinisk forståelse. Resultatet viser også at lærernes motivasjon bygger på et kritisk syn på aktuelle trekk ved skole og samfunn, bl.a. stress og store prestasjonskrav for elevene. Jeg har valgt å diskutere resultatene fra et pedagogisk perspektiv som tydeliggjør behovet for ytterligere forskning med et tydelig pedagogisk refleksjonsgrunnlag.

Masteroppgave i undervisningsvitenskap, Høgskolen i Bergen

MA120UND509