Bakgrunn: Manglende etterlevelse er vist å være et stort problem både i Norge og på verdensbasis, særlig blant eldre og de med kroniske sykdommer. En rapport fra WHO viser at så mange som 30-50% ikke følger anbefalt legemiddelbehandling. Dårlig etterlevelse kan skyldes mange årsaker. WHO har delt opp ulike årsaker til dårlig etterlevelse av legemiddelbehandling inn i fem kategorier, og ifølge dem avgjøres etterlevelse av samspillet mellom de fem hovedkategoriene. Dårlig etterlevelse kan være et problem for en pasient, og ikke minst for samfunnet. Følgene kan være alt fra ubetydelig til fatale. Man kan vurdere lav etterlevelse, og iverksette tiltak for å forbedre den gjennom ulike måter. En måte å vurdere etterlevelsen på er via et selvrapportert etterlevelsesspørreskjema. Hensikt: Målet med denne studien var å designe et eget generelt selvrapportert etterlevelsesspørreskjema. Skjemaet skulle blant annet basere seg på WHOs fem dimensjoner med ulike årsaker. Deretter skulle dette brukes til å måle etterlevelsen, samt kvantifisere viktige årsaker til eventuell manglende etterlevelse hos pasienter med hjerte- og karsykdommer, og på tvers av andre pasientgrupper. Man skulle også se om det var forskjell i etterlevelse blant ulike pasientgrupper. Metode: En kvantitativ forskningsmetode ble brukt. Et anonymt digitalt spørreskjema i Nettskjema ble benyttet til å samle inn data med. Målpopulasjonen var alle typer voksne pasienter, 18 år eller eldre, som hadde brukt et eller flere legemidler, forskrevet på resept og/eller etter anbefaling fra lege, i løpet av de siste 12 månedene. Distribusjon av spørreskjemaet ble gjort på sosiale medier, først og fremst på Facebook. Respondenter ble rekruttert fra ulike Facebook-grupper over en periode på tre måneder. Resultat: Totalt ble 954 respondenter rekruttert, hvorav 28 ikke var i målgruppen. Majoriteten av de som deltok var kvinner 842 (88,5% mot 10,8%). Flertallet av respondentene brukte legemidler for hjerte- og karsykdommer (29,16%), smerter (41,79%) og allergi (33,37%). De som hadde tatt høyere utdanning på universitet og/eller høgskole i 5 år eller høyere (12,3%) rapporterte en bedre etterlevelsen i forhold til de som hadde lavere utdanning. De med ingen utdanning hadde dårligst etterlevelse. De som brukte kun ett legemiddel rapporterte en lavere etterlevelse i forhold til de som brukte ti eller flere legemidler (p-verdi = 0,02). De med hjerte- og karsykdommer hadde en bedre etterlevelse enn de i smertegruppen (p-verdi = 3,27x10-9) og alle andre pasienter samlet (p-verdi = 2,01x10-7). At man glemte å ta legemidlene var den viktigste årsaken til manglende etterlevelse hos de med hjerte- og karsykdommer, og hos alle respondenter samlet. At man følte seg bedre fra smertene var den viktigste årsaken til at de i smertegruppen hadde manglende etterlevelse. Konklusjon: Studien viste at etterlevelse av legemiddelbehandling hos pasienter har et potensiale til å bli enda bedre enn det den er i dag, ved å se på hvilke viktige årsaker som ligger til grunne for den eventuelle manglende etterlevelsen. Resultatene tydet på at etterlevelsen av legemiddelbehandling ifølge selvrapportering hos ulike pasientgrupper var mer eller mindre forskjellig. Både utdanningsnivå, polyfarmasi og ulike sykdomsdiagnoser kan påvirke etterlevelsen til pasienter i ulik grad. De med hjerte- og karsykdommer hadde en bedre etterlevelse enn alle andre pasienter samlet og de med diagnosen smerter. Pasienter med forskjellige typer sykdomsdiagnoser rapporterte ulike viktige årsaker til manglende etterlevelse. Noen av de viktige årsakene var at de hadde glemt å ta legemidlene og de følte seg friskere. Det utviklede selvrapporterte etterlevelsesspørreskjemaet målte det man ønsket å måle og var egnet til sitt formål i tilstrekkelig stor grad, men skjemaet kan gjøres bedre gjennom for eksempel å validere det. Nøkkelord: etterlevelse, selvrapportering, spørreskjema, årsaker til manglende etterlevelse, kvantitativ forskning