Denne undersøkelsen ser nærmere på hvilke utfordringer knyttet til IKT og spesialundervisning som har vært løftet frem i forskning. Jeg har utført en systematisk litteraturstudie der jeg gjennom en søke- og filtreringsprosess har endt opp med et utvalg på seks artikler. Disse seks artiklene danner datagrunnlaget for undersøkelsen. Den metodiske delen av undersøkelsen presenteres og diskuteres i kapittel 3. I tillegg til dataene i artikkelutvalget støtter undersøkelsen seg på flere relevante policydokumenter knyttet til IKT og spesialundervisning, samt inkluderer policydokumenter relatert til innføringen av digitale ferdigheter. Policydokumentene presenteres og diskuteres i kapittel 2. Et av hovedfunnene i denne undersøkelsen er at det har vist seg spesielt utfordrende å finne svar på hvilke potensielle utfordringer knyttet til IKT og spesialundervisning som har vært løftet frem i forskning. En utstrakt drøfting av dette funnet finnes i kapittel 4. I tillegg finner jeg bare delvis svar på de to andre problemstillingene i undersøkelsen. I oppgaven argumenterer jeg for at dette kan skyldes flere faktorer. En mulig forklaring er at flere av artiklene i datautvalget stammer fra før innføringen av Kunnskapsløftet, og på denne tiden var ikke datamaskiner og IKT en like integrert og selvfølgelig del av opplæringen som den er i 2021. En annen mulig forklaring ligger i de store sjangermessige forskjellene på de seks artiklene, noe som diskuteres i kapittel 4.2. En tredje mulig årsaksforklaring, som jeg diskuterer mer inngående i kapittel 4.11, er at det kan se ut som det er en mangel innenfor den spesialpedagogiske forskningen når det gjelder forholdet mellom IKT og spesialundervisning. En oppsummering av undersøkelsen finnes i kapittel 5, før undersøkelsens avslutning presenteres i kapittel 6.

This paper examines what challenges connected to ICT and special education have been emphasized in academic research. I have performed a systematic literature review wherein I through a process of searching and filtering have landed on a selection of six articles. These six articles form the paper’s dataset. The methodical part of my research is presented and discussed in chapter 3. In addition to the data in the article selection, the paper is supported by several policy documents related to the introduction of digital skills. The policy documents are discussed in chapter 2. One of the paper’s main findings is that it is has been quite difficult to identify which potential challenges related to ICT and special education research has focused on. An extended discussion of this discovery is presented in chapter 4. Additionally, I find only partial answers to the paper’s two other central questions. In this report, I identify several possible reasons for these findings. One potential explanation is that many of the selected articles originate from before the introduction of the curriculum Kunnskapsløftet, and at the time computers and ICT were not as well integrated and natural parts of schooling as they are in 2021. Another possible explanation lies in the significant differences in genre among the six articles, which is discussed in chapter 4.2. A third possible explanation, which I discuss in-depth in chapter 4.11, is that it may seem that there is a lack of research on the relationship between ICT and special education. A summary of this paper is presented in chapter 5, before the paper comes to a final conclusion in chapter 6.