Denne kvalitative masterstudien er en del av Regionsentret for barn og unges psykiske helse (RBUP), Øst og Sørs forsknings- og utviklingsprosjekt «Sov godt», hvis hovedmål er å utvikle et veiledet nettbasert søvnprogram til blant annet bruk i helsestasjoner for å hjelpe foreldre med barn med søvnproblemer. Denne delen av prosjektets mål var å utføre behovsvurdering for utviklingen av søvnprogrammet, men hvor vurderingen også kan ha betydning for praksis for øvrig. Masteroppgaven er todelt med en metodefordypning hvor innhenting og utvelgelse av dataene og analysen blir nærmere beskrevet og en artikkel for publisering i Journal of Clinical Nursing. Søvn er et grunnleggende behov. Rundt 20-40 % av barn i alderen 0-4 år har søvnproblemer, som kan påvirke deres vekst og utvikling og forelderens psykiske helse og velvære. Helsesykepleiere kan i sitt arbeid identifisere søvnproblemer og gi foreldre søvnveiledning. Studier viser imidlertid at helsesykepleier har manglende søvnkunnskap og mange foreldre får ikke hjelp med barnets søvnproblemer på helsestasjonen. Kvalitativ forskning på foreldres og helsesykepleieres subjektive erfaringer med barn med søvnproblemer er også begrenset. Hensikten med studien var derfor å utforske mødres og helsesykepleieres erfaringer med barn med søvnproblemer i alderen seks måneder til tre år, og identifisere likheter og ulikheter ved deres erfaringer. Studiens forskningsspørsmål var: 1) hva er mødrenes erfaringer med å ha barn med søvnproblemer og 2) hvilke erfaringer har helsesykepleiere i møte med foreldre til barn med søvnproblemer. Datainnsamlingen ble utført med semistrukturerte fokusgruppeintervjuer, to med mødre (n=14) med barn med søvnproblemer og to med helsesykepleiere (n=14). Informantene ble rekruttert i og rundt Oslo. Intervjuene ble tatt opp og transkribert, og dataene analysert ved tematisk analyse og Framework Method. Analysen resulterte i to hovedtemaer: «terapeutisk allianse» og «reorganisering av identitet». Studien viser at barns søvnproblemer gjorde prosessen å bli mamma mer utfordrende ved at mødrenes forventinger ikke samsvarte med realiteten, og dette påvirket hvordan de følte seg som mødres og deres følelser overfor barnet. Da mødrene søkte hjelp hos helsesykepleier erfarte de manglende god relasjon og at rådene var generelle, motstridende og ikke opplevdes som bra for barnet. Helsesykepleierne var klar over mødrenes erfaringer og mange av søvnproblemenes konsekvenser, men klarte i liten grad å hjelpe på grunn av begrenset tid og kunnskap. Resultatene viser at det synes viktig at helsesykepleier etabler en terapeutisk allianse med mødrene og gir dem evidensbasert kunnskap og veiledning og samtidig hensyntar mødres reorganisering av identitet.