Hensikten med denne rapporten er å undersøke om de risikoreduserende tiltakene vi ser i dagens tradisjonelle oppdrettsnæring kan overføres til den nye havbruksnæringen, med beliggenhet i mer eksponerte farvann. Her adresseres det tre forskningsspørsmål som har til hensikt å operasjonalisere problemstillingen som er valgt: i) Hvilke nåværende tiltak brukes for risikohåndtering i den fjordbaserte havbruksnæringen? ii) Hvilke nye risikomomenter vil man se i eksponerte farvann? iii) Har menneskelige faktorer mye innvirkning på risikohåndteringen? For å besvare forskningsspørsmålene er det tatt utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming, der grunnlaget for rapporten har blitt dannet av en litteraturstudie og eksisterende rapporter med høy reliabilitet. I tillegg til dette er det gjennomført to intervjuer med relevante aktører innenfor den tradisjonelle oppdrettsnæringen, men også den nye havbruksnæringen i eksponerte farvann. Til tross for at det allerede finnes en rekke studier og rapporter om risiko i maritime næringer, er det fortsatt lite eksisterende forskning på hvordan risiko vil håndteres i et så nytt segment som havbruk til havs. Oppgavens funn indikerer at det eksisterer en rekke risikoreduserende tiltak i dagens oppdrettsnæring, som man ser har sammenheng med tiltakene i andre risikofylte næringer. Med bakgrunn i statistikk over uønskede hendelser og ulykker i næringen kan det derimot se ut til at de risikoreduserende tiltakene ikke har god nok effekt, da næringen fortsatt anses som en av Norges farligste næringer. Videre viser funnene at det særlig under risikoreduserende tiltak, er risikoanalyser og sikker-jobb-analyser som brukes aktivt som verktøy, samt det ser ut til at næringen er opptatt av riktig opplæring og kompetanse i de aller fleste arbeidsoperasjoner. Samtidig som disse tiltakene ser ut til å være velfungerende, belyser både litteraturstudiet og intervjuer at menneskelige faktorer er et svært viktig tema, ettersom menneskelige vurderinger og risikopersepsjon ligger til grunn i alle avgjørelser som tas. Oppsummert er det dannet et grunnlag fra resultatdelen og drøftingen som indikerer at man kan lære fra den fjordbaserte oppdrettsnæringen, selv om næringen enda har klare og tydelige utfordringer når det kommer til antall uønskede hendelser og rapporterte arbeidsulykker. I tillegg til eksisterende risikovurdering, virker det som opplæring- og kompetansedelen i den fjordbaserte oppdrettsnæring har visse forutsetninger til å kunne videreføres, med forbehold om at alt må tilpasses en ny hverdag med større dimensjoner.