Sammendrag I denne masteroppgaven presenterer jeg et bilde av minoritetsspråklige jenters og gutters skoleliv. Studien sentreres rundt videregåendeskoleelevers opplevelse av støtte fra lærere, foreldre og medelever, samt graden av ensomhetsfølelse og karaktersnitt. Studiens funn dannes på bakgrunn av gjennomførte statistiske analyser, samt tidligere empiriske undersøkelser og relevant teori. Kvantitativ rådata som anvendes i oppgaven ble innsamlet høsten 2015 som en del av et stort forskningsprosjekt kalt Livet i skolen. Livet i skolen var et longitudinelt prosjekt ledet av en forskergruppe tilhørende NTNU (og i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune). Livet i skolen ble basert på bekvemmelighetsutvalg blant skoler i tidligere Sør-Trøndelag. Utvalget i min studie består av ca. 2500 elever og ble under analysearbeidet delt i underkategorier som minoritetsspråklige/majoritetsspråklige, jenter/gutter og elever med opphav i ulike landgrupper. Kort oppsummert viser resultatene fra de bivariante statistiske analysene at alle undersøkte elevgrupper i min studie har det rimelig bra på skolen. På samme tid observeres det statistisk signifikante forskjeller på gruppenivå. Hovedfunnene fra undersøkelsen viser at minoritetsspråklige jenter har betydelig dårligere karaktersnitt enn majoritetsspråklige jenter. Minoritetsspråklige gutter skårer dårligere enn gutter fra majoritetsgruppa, men gapet mellom karaktersnittene er mindre enn i jentegruppa. Minoritetsspråklige gutter viser seg å oppleve mer ensomhet i skolen enn gutter fra majoritetsgruppa. Statistiske observasjoner i denne studien indikerer at minoritetsspråklige gutter opplever mer ensomhet enn jenter fra minoritetsgruppa. Dette er interessant sett i sammenheng med at statistikkene viser at minoritetsspråklige gutter er den gruppa der flest dropper ut av videregående skole. Ved tredeling av utvalget: Norge, EU, etc., Afrika, Asia, etc. ser vi at elever fra Afrika, Asia, etc., har dårligst gjennomsnittsskåre på faglige prestasjoner – dette sammenlignet med begge øvrige landsgrupper. Elever fra denne gruppa rapporterer også minst foreldrestøtte. Elever med norsk som morsmål rapporterer å ha mottatt mest foreldrestøtte. Analyseresultatene viser også at, til tross for høye verdier på oppgitt støtte fra lærer og gode faglige prestasjoner, opplever elever fra EU, etc. mest ensomhet og minst medelevstøtte. Sammenhengen mellom den opplevde ensomheten hos elever fra EU, etc. og elever med kun norsk som morsmål kan anses som betydelig. Det er meget liten - og statistisk insignifikant - forskjell på minoritetsspråklige- og majoritetsspråklige elevers opplevelse av lærerstøtte. Kvantitative funn ble i denne avhandlingen tolket med utgangspunkt i teorier som sosial konstruktivisme, kritisk postkolonialisme og interseksjonalitet. Tardy’s, Maslov’s, Bronfenbrenner’s og Biesta’s modeller ble i avhandlingen anvendt til å forklare noen observerte sammenhenger og mulige årsak-virkning forhold. Undersøkelsen kan sees på som en oppfordring til mer forskning på samme område, samt til etterprøving av presenterte funn.