Bakgrunn: I 2012 ble det registrert 383 nye tilfeller av myelomatose i Norge. Myelomatose er uhemmet vekst i beinmargen, hvor rundt 10 % av alle nydiagnostiserte pasienter dør innen tre måneder. Kreftformen er uhelbredelig og det er kun lindrende behandling tilgjengelig for pasientgruppen. En usikker framtid er med på å påvirke håpet til pasientene som har stor betydning for hvordan pasienten opplever hverdagen og får gode opplevelser på tross av en uhelbredelig diagnose. Problemstilling: Hvordan bevare håp hos pasienter med nyoppdaget myelomatose? Hensikt: Hensikten med oppgaven er å finne hvordan man på best mulig måte kan bevare håpet hos pasienter med nydiagnostisert myelomatose. Metode: Oppgaven er utformet som en litteraturstudie, hvor det har foregått en systematisk gjennomgang av litteratur, forskning og teori som er relevant for temaet. Etter systematisk gjennomgang av relevant litteratur ble de ulike funnene i forskningsartiklene satt sammen med annen litteratur i drøftedelen for å belyse problemstillingen på best mulig måte. Resultat: Oppgavens resultat går hovedsakelig ut på hvordan sykepleieren kan hjelpe pasienten å få en god hverdag ved hjelp av støtte fra sykepleier og pårørende. Diagnostiseringssamtalen, informasjonsdelen, døden, endret fokus, kontroll og utvikling er hovedtemaene som blir drøftet. Hovedfunnene ligger i Erikssons teori om bekreftelse av lidelsen til det lidende mennesket og hvordan man som sykepleier må være observante på hva som kan forekomme ved feil tilnærming av pasienten.