Masteroppgaven “Alt henger sammen med alt” ser nærmere på foreldresamarbeidet i barnehagene, som en avsluttende del av studiet psykososialt arbeid med barn og unge. Med en fenomenologisk tilnærming, støtte i systemteori og utgangspunkt i kvalitative intervjuer av seks barnehageansatte undersøkes forskningsspørsmålet: Hvordan forstår de ansatte sin egen rolle i barnehagens foreldresamarbeid? Spørsmålet - og svarene - kan gi økt innsikt i, og forståelse for ansattes opplevelse av sin egen rolle foreldresamarbeidet, og ikke minst hvilke betydninger de ansatte mener voksensamarbeidet har for barnas utvikling. Samtalene om informantens egne erfaringer, tanker og følelser fra deres praksis peker mot flere sentrale faktorer som påvirker barnehageansattes opplevelser av sin egen rolle i, og utøvelse av foreldresamarbeidet. Masterarbeidet reiser og svarer delvis bekreftende på spørsmålet om hvorvidt ansattes bevissthet om egen rolle har betydning for samspillet, og om refleksjonsarbeid virker inn på ansattes holdning og tilnærming til foreldresamarbeidet. Uten å svare, reises også spørsmålet om systemiske perspektiv, begrepsapparat og helhetstilnærminger - som er virksomme i praksis - kunne vært en mer uttalt og bevisst del av foreldresamarbeidet. Studien er gjort under koronapandemien som traff Norge i mars 2020. Pandemien har påvirket samspillet og samhandlingen i barnehagen. Smittevernrestriksjoner og munnbind medførte færre møtepunkt, mindre tid til dialog og dårligere vilkår for direkte kommunikasjon og informasjonsutveksling. Barnehager er dynamiske organisasjoner som påvirkes av ytre faktorer. Pandemien aktualiserte og demonstrerte dermed den systemiske erkjennelsen om at alt henger sammen med alt.