Bakgrunn: Hverdagsrehabilitering er innført i mange kommuner. Hovedfokuset har til nå vært rettet mot eldre. Det er lite forskning på hvordan personer i yrkesaktiv alder profitterer på å få hverdagsrehabilitering. Formål: Målet med masterstudien er å undersøke om personer i alderen 18-65 år som får hverdagsrehabilitering, bedrer sin hverdag i form av selvopplevd aktivitetsutførelse og tilfredshet, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet og om dette vedvarer i et tolv måneders perspektiv. Metode: Studien inkluderte 78 personer i alderen 18-65 år som fikk hverdagsrehabilitering. Det ble undersøkt endring i gruppen fra oppstart til ti uker, oppstart til seks måneder og oppstart til tolv måneder. Canadian Occupational Performance Measure (COPM) ble brukt til å vurdere primære utfall som var aktivitetsutførelse og tilfredshet med aktivitetsutførelse. Short Physical Performance Battery (SPPB) og European Quality of Life Scale (EQ-5D-5L) ble brukt til å måle sekundære utfall som fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet. Beregning av endring over tid ble utført med parrete t-tester. Resultat: Ved vurdering av utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, skårer gruppen signifikant bedre fra oppstart til ti uker (p= <0.001). Det er også signifikant bedring etter tolv måneder (p= <0.001). Fysisk funksjon, viser ved gange, reise/sette seg, ganghastighet og totalskår signifikant bedring ved alle måletidspunkt. Vurdering av helserelatert livskvalitet i dimensjonene gange, personlig stell, vanlige gjøremål og helsen i dag (VAS), viser også signifikant bedring ved alle måletidspunkt. Konklusjon: Personer i yrkesaktiv alder responderer positivt på intervensjonen hverdagsrehabilitering. Gruppen viser signifikant bedring etter ti uker. Bedringen opprettholdes etter tolv måneder. Nøkkelord: Hverdagsrehabilitering, voksne, COPM, ADL, fysisk funksjon