Sammendrag Kritisk tenking og kritisk lesing av tekster er viktige kompetanser å ha som deltaker i samfunnet. Denne masteroppgaven handler om hvordan elever på vg1. (SF) leser og forstår sakprosa. Dette undersøkes gjennom et undervisningsopplegg der en klasse leste fire sakprosatekster og diskuterte tekstene i grupper. Oppgaven bygger på et sosiokulturelt syn på læring og undervisningsopplegget er muntlig i form av en adapsjon av Neil Mercers og Karen Littletons utforskende samtale (2013) og litterære samtaler (Aase, 2010). Teoridelen omfatter også forskning på literacy og kritisk literacy samt retorikk og danning. Studien hører under den kvalitative metoden i form av aksjonsforskning. Empirien består av to intervjuer av fem elever og loggene til samtlige elever i etterkant av lese- og samtaleøktene. Studien har den overordnede problemstillingen: Hvordan jobbe med kritisk literacy i norskfaget i videregående skole, for å fremme kritisk tenking hos elevene? Denne problemstillingen er vid og derfor er tre utdypende forskningsspørsmål formulert, og som mer spesifikt uttrykker det jeg ønsker å finne svar på i denne studien. Disse er: Hvordan går elevene frem for å lese tekstene med en kritisk tilnærming? Hvordan fungerte metoden utforskende samtalen når elevene leste tekstene? Kan lesing og diskusjon av de fire tekstene bidra til å fremme elevenes evne til å lese tekster kritisk? Funn i studien viser at elevene i stor grad leser tekstene på en sympatisk måte. Elevene utfordrer i liten grad de synspunktene de andre elevene på gruppa fremlegger. Dersom det blir diskusjon handler det for det meste om innholdssiden av tekstene, og bare i liten grad måten teksten er skrevet på. Elevene viser at de får til å vurdere avsender, formål og troverdighet i noen av tekstene, og finner og reflekterer over at flere av tekstene spiller patos for å fremme budskapet. Videre viser funnene i studien at elevene ikke har klare strategier for å finne ut av kontekst, form og språklige og litterære virkemidler. Funn i studien tyder likevel på at elevene har blitt mer kritiske til hva avsenderen vil med teksten, mer kritiske til hvem som uttaler seg i teksten og hvem teksten henvender seg til. Det som viste seg å være mest utfordrende for elevene i denne klassen var å forstå at også saktekster konstruere et bilde av sannhet eller virkeligheten Studien antyder også at elevene i undersøkelsen ikke har et godt nok metaspråk for å lese sakprosatekster kritisk. Jeg mener studien også kan ha bidratt til at elevene i denne klassen er på vei til en forståelse av at alle tekster vil oppnå noe og at det gjøres gjennom både visuelle, tekstlige og språklige virkemidler og ved å konstruere et virkelighetsbilde.