Bakgrunn: Helsesykepleier har en helsefremmende og forebyggende rolle i folkehelsearbeidet i kommunen, og nasjonale faglige retningslinjer gir en sterk anbefaling om at skolehelsetjenesten skal bistå skolen i undervisning om kropp og seksualitet. Barn og unge tilbringer stadig mer av fritiden sin på sosiale medier, og dette har også blitt et sted hvor de utforsker sin seksualitet, både på godt og vondt. Denne studien har fokus på hvordan seksualitet på sosiale medier inkluderes i helsesykepleiernes arbeid i skolen. Hensikt: Målet med studien var å undersøke helsesykepleieres erfaring med og vurdering av å fremme barn og unges helsekompetanse på seksuell utforskning, frivillig seksuell eksponering og krenkelser på sosiale medier. Metode: Studien er en kvalitativ intervjustudie med bruk av seks semi-strukturerte forskningsintervju av helsesykepleiere som arbeider i skolehelsetjenesten. Datamaterialet ble transkribert og analysen ble gjennomført ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultater: Studien viser at helsesykepleierne bidrar til å fremme barn og unges helsekompetanse gjennom undervisning, refleksjon, planlagte samtaler i nasjonalt program, åpen-dør-tilbud hvor barn og unge selv tar kontakt, samt ved å være synlig i skolemiljøet. Og helsesykepleierne samarbeider med flere aktører i dette arbeidet. Informantene har inkludert bruk av sosiale medier i pubertets- og seksualundervisningen, men til tross for at de ønsker å formidle både risikoer og gleder i undervisningen, viser studien at undervisningen knyttet til seksualitet på sosiale medier ofte har et negativt fokus. Informantene opplever at noen barn og unge deler seksualiserte bilder av seg selv og dermed risikerer at slike bilder blir spredt. Informantene ser at det knytter seg mye skam og skyldfølelse til dette og de ønsker å formidle til barn og unge at de er en trygg voksen som de kan søke hjelp fra, også i slike situasjoner. Konklusjon: Resultatene i denne masteroppgaven viser at helsesykepleier bruker ulike metoder for å gi barn og unge helsekompetanse, og de samarbeider med ulike aktører for å nå dette målet. Videre viser studien behov for å utvikle evidensbasert undervisningsmateriell som er tilpasset helsesykepleiers arbeid i skolen, samt helhetlige samarbeidsstrukturer mellom skolen og skolehelsetjenesten og innad i helsesykepleiertjenesten. Dette vil være nødvendig for å gi barn og unge et helhetlig, kunnskapsbasert og likeverdig tilbud over hele landet.