Denne masteroppgaven i psykologi, hadde som mål å redegjør for hvordan en kan forstå – og se på tvang i det psykiske helsevesenet i Norge, gjennom et juridisk, etisk, medisinsk og psykologisk perspektiv. Det er en teoretisk oppgave, løst med en hermeneutisk tilnærming. Problemer relatert til de ulike fagområder ble forklart og diskutert. Det kom blant annet frem hvordan utfordringer knyttet til metodologi og manglende datainnsamling gjør det problematisk å gi en klar oversikt over omfang og forskning om tvang. Et utpreget problem var selve definisjonen av begrepet ”tvang”, og diskrepansen mellom pasienters formelle status som frivillig eller tvungen og deres egen opplevelse av å være frivillig eller tvungen, samt diskrepansen mellom deres og helsepersonellets opplevelse av tvang. Det var mindre forskjeller i holdningene deres til tvang. Videre så det ut til å være et behov for mer kunnskap for å kunne argumentere for hvorvidt tvang medfører bedre eller dårligere behandlingresultater. Det ble påpekt hvordan det foruten å foreligge et juridisk grunnlag for å anvende tvang, foreligger en verdikonflikt i diskusjonen om tvang, med tanke på hvilke etisk perspektiv- og prinsipper en legger til grunn for sin argumentasjon. Det ble konkludert med at det er flere problemer knyttet til forskning på tvang, og at det er behov for videre forskning, og at psykologien kan gi viktige bidrag i forståelsen av tvang.