Det finnes mange veier til læreres profesjonelle utvikling. Vi har valgt å se nærmere på relasjonelle og kommunikative veier til lærernes profesjonelle utvikling. Vi fokuserer på skoleleders bidrag med både leders og lærers perspektiv. Bakteppe for denne oppgaven er TALIS-2008 som rapporterte om et relasjonsunderskudd (Vibe mfl., 2008, i Paulsen, 2019) mellom lærere og ledere, der lærerne uttrykte et ønske om flere tilbakemeldinger, mer støtte og mer verdsetting fra sine ledere. Vi har valgt å oppsøke gode eksempler; skoler med rektorer som var kjente for å være gode relasjonelle ledere. Vi har gjennomført en fenomenologisk studie, hvor vi intervjuet fire skoleledere og tre lærere om deres opplevelser av kommunikative og relasjonelle veier til lærernes profesjonelle utvikling. Vi har belyst følgende problemstilling: Hvordan kan skoleleder gjennom relasjoner og konstruktiv kommunikasjon bidra til lærernes profesjonelle utvikling? Vi kodet og kategoriserte datamaterialet ved hjelp av den konstant komparative analysemetoden, og utviklet hovedkategorier, subkategorier og en kjernekategori. Vi benyttet oss av en abduktiv tilnærming for å belyse problemstillingen vår. Ledernes evne til å se andres perspektiver, ta felles ansvar, og bygge tillit og trygghet, ble viktige veier inn til lærernes profesjonelle utvikling i vår studie. Formålet med denne masteroppgaven er å se hvordan skoleledere som lykkes med relasjoner til de ansatte, bidrar til lærernes profesjonelle utvikling. Vår intensjon er at funnene og drøftingen i vår studie kan brukes som tankeredskap av oss og andre skoleledere. Vårt teorigrunnlag i denne oppgaven har vært teorier som i en eller annen form er videreutviklet fra Argyris og Schöns (1978) arbeider med lærende organisasjoner. Vi har også støttet oss til utviklingspsykologiske teorier, som blant annet er utviklet av Holm (2014). Et viktig funn i studien er at skolelederne ikke var opptatt av kontroll, men snarere å utforske og reflektere seg frem til læring og løsninger. Videre fant vi at det var viktig for lærerne å bli utfordret med utfordringer de mestret. Vi fant også at disse skolelederne ble beskrevet som varme, uten at vi i denne studien helt kan si hvor denne varmen kommer fra.