Denne studien har som hensikt å undersøke hvordan prosjekter blir gjennomført i henhold til prosjektteori og smidig metodikk. Dette har blitt undersøkt gjennom følgende problemstilling: ● “Hvordan arbeider Digitaliseringsdirektoratet i utviklingsprosjekter i henhold til smidig metodikk og Prosjektveiviseren? Og hvilke gevinster har fellesløsningene gitt?” I forkant av prosjektet hadde vi utarbeidet en hypotese hvor vi antok at mange organisasjoner ønsker å være/kaller seg smidig uten å nødvendigvis følge alle punktene i teorien om smidig metodikk. Underveis i forskningen ble vi nysgjerrig på hvordan Direktoratet arbeidet opp mot Prosjektveiviseren som har forankring i prosjektteori, derfor ble det naturlig å inkludere dette i vår problemstilling. Kapittel 2 omhandler bruk av kvalitativ forskningsmetode, hvor vi benyttet oss av en abduktiv tilnærming for oppgavebesvarelsen. Dette vil si at vi analyserte datamaterialet samtidig som vi undersøkte relevant teori og litteratur fra pensumbøker og eksisterende forskning. Det ble også benyttet andre kilder som gjorde at vi ble nødt til å stille oss kildekritiske til funnene, samt at vi her har tatt stilling til validitet og reliabilitet. Teorigrunnlaget i kapittel 3 har hovedvekt på prosjektteori og prosjektmetodikk. Innenfor prosjektteori har vi satt et ekstra fokus på gevinstrealisering, i tillegg til suksesskriterier, styring og organisering. Vi tar utgangspunkt i tradisjonell prosjektteori og etter støtte fra flere forskere ser vi på hvordan deler av dette har endret seg for å arbeide i et moderne selskap. Avslutningsvis i dette kapittelet presenterer vi vannfall og smidig prosjektmetodikk. I Kapittel 4 beskriver vi de funnene vi har gjort, som har bakgrunn fra offentlig kilder og interne dokumenter fra Direktoratet. Først presenteres Prosjektveiviseren i sin helhet, deretter har vi satt søkelys på Maskinporten - som er en av fellesløsningene. Her har vi sett på bakgrunn og mål for utviklingen samt måten de arbeidet på. Informasjonen som vi innhentet ble støttet opp av to ulike fokusintervjuer, intervjuene er beskrevet i kapittel 2. Avslutningsvis legges det frem gevinster fra et utvalg andre fellesløsninger. Til slutt har vi i kapittel 5 sammenlignet teori og praksis. Det er først gjort en analyse av Prosjektveiviseren hvor vi setter denne opp mot teorigrunnlaget vårt, her viser det seg at Veiviseren blir brukt som et nyttig verktøy de gangene den overhode blir benyttet, men de færreste hadde et forhold til denne. Deretter ser vi på arbeidet i Maskinporten opp mot Prosjektveiviseren og teorigrunnlaget, et av funnene vi har gjort viser at Direktoratet benytter seg av det som anses som nyttig fra ulike smidige metoder, da hovedsakelig Scrum og Kanban. Videre ser vi at de ulike fellesløsningene skaper både prissatte og ikke-prissatte samfunnsøkonomiske gevinster. Dette har gitt grunnlag for drøfting og konklusjon som besvarer og bekrefter den nevnte problemstilling og hypoteser.