Som en del av offentlig sektor har kommunen en særdeles viktig rolle i den norske velferdsstaten. For å kunne tilby ulike velferdstjenester har kommunen et behov for å samarbeide med eksterne aktører, som for eksempel ideelle organisasjoner. Ideelle organisasjoner kjennetegnes av at de har samfunnsmessige eller sosiale mål i stedet for profittmaksimering. I denne oppgaven skal vi studere det interorganisatoriske samarbeidet mellom en kommune og en ideell organisasjon. Med bakgrunn i temaet har vi valgt følgende problemstilling: Hva kjennetegner koordineringsformen og den interorganisatoriske styringen i et samarbeid mellom en kommune og en ideell organisasjon? For å svare på problemstillingen har vi gjennomført et casestudie av samarbeidet mellom Trondheim kommune og den ideelle organisasjonen Dype Røtter. Våre empiriske data er samlet gjennom åtte intervjuer med representanter fra Trondheim kommune og Dype Røtter, i tillegg har vi gjennomført et dokumentstudie av interne dokumenter som vi har fått tilgang til av respondentene. Vårt teoretiske rammeverk består av en utvidet transaksjonskostnadsteori og Levers of Control av Simons (1995), som vi benytter for å studere kjennetegn ved koordineringsformen og den interorganisatoriske styringen i samarbeidet. Funnene våre indikerer at dagens koordineringsform er et resultat av stor usikkerhet knyttet til samarbeidets resultater, og er bestemt basert på aktørenes avhengighetsforhold. Tillit er sentralt i samarbeidet for at det skal fungere tilfredsstillende, men erstatter ikke behov for ulike kontrollmekanismer. Vi finner at styringen forsøker å legge til rette for kreativitet og innovasjon ved å ha trossystemer som tillater det, og at interaktive kontrollsystemer skal sikre en god informasjonsdeling for å justere og tilpasse samarbeidet. Samtidig finner vi at de diagnostiske kontrollsystemene er sentrale for å bygge tillit til omgivelsene og for å redusere usikkerheten omkring resultat til samarbeidet og anvendelsen av offentlige midler. Funnene våre tyder på at den interorganisatoriske styringen skal gi Dype Røtter muligheten til å være kreativ og endre seg hurtig, der hvor kommunen har rigide systemer og byråkratiske prosesser som setter grenser for handlingsrommet. Til slutt indikerer våre funn at koordineringsformen vil endre seg i fremtiden, og i større grad nærme seg en kjøpstransaksjon i markedet enn dagens hybride koordineringsform.