De mange bruksområdene til den isolerte toveis DC-DC-omformeren har fanget oppmerksomheten til industrien, og den mest lovende topologien av disse er Dual Active Bridge(DAB) omformeren. Denne omformertopologien krever videre forskning på dens drift, for å kunne utvikle ytelsen på DAB-omformeren videre. I masteroppgaven har tap blitt beregnet for en Loss DAB Model, både analytisk og simuleringsbasert. Målet med denne studien er å observere og sammenligne disse resultatene, og gi mer data med hensyn til tap som denne omformeren genererer. Metodikken som var valgt for denne analysen var beregning av ledetap og svitsjetap for varierende faseforskyvningsvinkler, med og uten å ta hensyn til dødtid i svitsjingen. De oppnådde resultatene viste at forskjellen mellom de to tilnærmingene var betydelig, og den økte når dødtid ble tatt hensyn til, i tillegg økte den for avtagende faseforskyvningsvinkel. Forskjellen oppstod på grunn av neglisjering av den varierende RDS(on) i den analytiske beregningen av tapene. Diodetapene ble observert til å være veldig små sammenlignet med Metal-Oxide Semiconductor Field Effect Transistor (MOSFET) tapene, siden diodens ledningstid var langt mindre enn de nevnte bryterne, og svitsjetapene ble neglisjert på grunn av mangel på data. Et viktig resultat av analysen var observasjon av nærvær av zero current switching (ZCS) for zero voltage switching (ZVS) grensedrift av DAB-omformeren, som tilsvarte når D = 0,19. Dette driftspunktet for omformeren førte til null svitsjetap under turn-on og turn-off av bryterne på sekundær H-broen. Basert på disse resultatene, ble det videreført en analyse av ZVS i den andre fasen av prosjektet. Fra de oppnådde resultatene fra første trinn, var det nødvendig å definere ZVS-driftsområdet for DAB-omformeren basert på dens ZVS-evne, for å muliggjøre lavere koblingstap. Virkemåten til DAB-omformeren ble presentert i masteroppgaven for forskjellige driftsforhold og scenarier, altså med og uten å ta hensyn til parasittkondensatorer og ved forskjellige faseforskyvninger i driftsregionene. Basert på denne analysen, ble det lagt merke til at diodene i omformeren måtte lede når bryteren skrudde seg på, for å kunne realisere ZVS. Parametere som spolestrøm og dødtidslengde påvirket driften under ZVS. Hvis spolestrømmen var mindre enn hva som var blitt beregnet som minste spolestrøm i denne oppgaven, ville det føre til at parasittkondensatorene ikke var i stand til å lade seg opp eller tømme seg helt. Den korte dødtidslengden i forhold til resonanstiden, altså ladings- og utladingstiden som kreves for disse kondensatorene, resulterte i enten i hard svitsjing eller delvis ZVS for bryterne. Videre ble ZVS-grensen spesifisert, for å kunne definere ZVS operasjonsområdet for DAB-omformeren, ved bruk av tre ulike faseforskyvninger som referanser. For grensedrift av omformeren ved D = 0,19, og for høye faseforskyvningsområder ved D = 0,3, ble ZVS oppnådd for begge omformerbroene. Dette ble oppnådd på bakgrunn av studien av forholdet mellom faseforskyvningen og dens tilsvarende gain, G, i DAB-omformeren. Ved å operere omformeren med lav faseforskyvning i driftsområdet D = 0,1, tilsvarte det at omformeren opererte i Buck modus, noe som resulterte i at den sekundære bruen mistet sin ZVS evne. Da G=1, ble ZVS oppnåelig for alle faseforskyvningsregioner uavhengig av andre tilstander, noe som kun var mulig å oppnå for DAB-modellen i denne masteroppgaven når D = 0,5, som tilsvarte at inngangsspenningen var lik utgangsspenningen.