Bakgrunn: Samvalg er anbefalt for å få til individuell brukermedvirkning i klinisk praksis. Det kan være utfordrende å legge en plan for rett behandlingsnivå og intensitet på den medisinske behandlingen til kritisk syke pasienter. Dette gjelder spesielt når konsekvensen av alvorlig sykdom eller skade innebærer dårlig prognose med begrenset levetid der videre behandling synes å være nytteløst. Problemstilling: Hvilken kunnskap og erfaringer har leger og sykepleiere om samvalg knyttet til beslutningsprosesser når de skal ta stilling til å avslutte livsforlengende behandling? Hensikt: Å få en dypere forståelse for hvordan leger og sykepleiere i en intensivavdeling ivaretar den kritisk syke pasienten sin autonomi. Metode: En kvalitativ studie. Det empiriske materiale ble innsamlet ved gjennomføring av fire fokusgruppeintervju ved to intensivavdelinger i Norge. Utvalget bestod av leger og intensivsykepleiere ved en generell intensivavdeling. Resultat: Samvalg er både med hensyn til betydning, innhold og ha en helhetlig forståelse for tilnærmingen i klinisk praksis ukjent blant leger og sykepleiere. Det eksisterer stor usikkerhet om samvalg egner seg som tilnærming for å fremme gode beslutningsprosesser i intensivavdelingen. Samvalg beskrives som en ideell modell og er en nasjonal anbefaling for å fremme individuell brukermedvirkning i klinisk praksis. Lite oppmerksomhet er rettet mot implementering av samvalg ved intensivavdelinger og kritisk syke pasienter i Norge. Forslag til ytterligere forskning: Internasjonal forskning har de siste årene presentert ulike rammeverk som trenger ytterligere forskning. Foreslår at disse tilpasses norske forhold og deretter testes ut gjennom randomisert kontrollert effektstudie

Master i kunnskapsbasert praksis, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen

MAKP601