Yrkesdeltakelsen i Tinn endret seg i perioden 1865-1920 ved at yrkesmangfoldet ble betydelig større, men tjenesteyrke var fortsatt der det arbeidet flest kvinner. Flere kvinner ble selvstendige næringsdrivende innenfor handel/forretning, flere butikkansatte og flere kvinner innenfor immateriell virksomhet som lærerinner, telegrafister og sykepleiere. Det var de unge ugifte kvinnene som dominerte blant de yrkesaktive kvinnene gjennom hele perioden. Det var få gifte kvinner som var yrkesaktive. Som på landsbasis og Tinn var yrkestoppen for yrkeskvinnene i Mandal i 1900.Tinn hadde sammenlignet med Mandal færre yrkesaktive kvinner og selv med betydelige industrialiseringen som skjedde var det betydelig færre yrkeskvinner i Tinn enn i Mandal. Årsaken til dette var at det var mennene som ble arbeidene i industrien, mens kvinene ble hjemmeværende husmødre. Tinn hadde betydelig flere gifte kvinner og dermed hadde de også lavere yrkesdeltakelsen enn Mandal prosentvis. Overgangen fra stand-klassesamfunn betød flere yrkesmuligheter, men ikke flere kvinner i kom ut i yrkeslivet. Dette skyldtes at mentaliteten i samfunnet ikke endret seg med overgangen fra stand-klassesamfunn og dette gjorde at den kvinnelige yrkesdeltakelsen holdt seg lav hele perioden, ikke minst for de gifte kvinnene. I perioden 1900-1920 kan enn tydelig se et husmorideal som vokser frem. I 1920 folketellingsskjemaet opererer de med erverv og bierverv. Det som kan forstås som hovedperson og biperson. Både i Mandal og Tinn var de gifte kvinnene i flertall av de yrkesaktive kvinnene som stod oppført med et bierverv.

Master's thesis in History (HI500)