Finansiell stabilitet er en sentral del av en økonomi fordi det sikrer formidling av finansiering, utføring av betalinger og effektiv omfordeling av risiko. Lærdommen fra den globale finanskrisen i 2008 viste imidlertid at finansiell stabilitet er sårbar overfor konkurser av banker som er systemviktige. Fra myndigheter sin side har det derfor vært sentralt å få på plass krisehåndteringsverktøy som på en forsvarlig måte kan håndtere finansiell uføre i systemviktige banker, uten bruk av skattebetalernes midler. I denne utredningen har vi kartlagt det nye krisehåndteringsdirektivet Bank Recovery & Resolution Directive (BRRD), og analysert hvordan BRRDs innføring av krisehåndteringsverktøyet bail-in kan bidra til finansiell stabilitet. Funnene i denne utredningen er basert på kvalitative vurderinger fra forfatterne ved bruk av informasjon fra litteratur, søkbare kilder og intervjuer med relevante aktører i markedet. Konklusjonen på denne utredningen er at krisehåndteringsverktøyet bail-in er godt egnet til å øke markedsdisiplinen til kreditorene i de systemviktige bankene. Muligheter for statlig støtte under en systemkrise undergraver imidlertid verktøyets evne til å fullstendig fjerne den implisitte statsgarantien fra de systemviktige bankenes gjeld. Det er også en utfordring at trusselen om bail-in kan utløse flukt av innskudd fra store bedrifter når en bank nærmer seg krisehåndtering. I tillegg vil ikke bail-in nødvendigvis redusere informasjonssmitten som kjennetegner vanlig konkursavvikling av banker.

nhhmas