Det digitale signatursystemet, Picnic [5], er et post-kvantesystem som ble introdusert som en del av NIST-prosessen for å standardisere post-kvantekryptografi [15]. Vi ser på hvordan Picnic er konstruert, og sikkerhetsegenskapene til systemet. Vi begynner med å introdusere noen kryptografiske konsepter som er brukt i systemet, blant annet kunnskapsbeviser, kunnskapsløse bevis, enveisfunksjoner og flerpartsberegning. Picnic består av en enveisfunksjon, som er instansiert med blokkchifferet LowMC [1], og et NIZK-kunnskapsbevis, det vil si et ikke-interaktivt kunnskapsbevis som ikke avslører hemmeligheten (”kunnskapsløst”), som er instansiert med ZKB++. ZKB++ er konstruert fra sigma-protokollen ZKBoo [10], som er et kunnskapsbevis som ikke avslører hemmeligheten. ZKBoo bruker også en teknikk som kalles MPC-in-the-head for å oppnå kunnskapsløshet med en ærlig verifisierings-part (HVZK). Noen optimaliseringer er gjort for å forbedre ZKBoo, i tillegg til at protokollen er gjort ikke-interaktiv ved å bruke Unruh’s transform [18]. Dette resulterer i ZKB++-protokollen. Signatursystemet vi får fra dette, Picnic, har sikkerhet mot EUF-CMA-angrep og reduserer bare til symmetrisk-nøkkel-primitiver.