Denne studien har til hensikt å finne ut hvordan elever med hørselstap opplever tilretteleggingen deres i skolen. Søkelyset rettes mot hvordan tilretteleggingen for elevene påvirker hørselshemmede elevers opplevelse av det psykososiale miljøet på skolen, og hvordan man kan skape gode inkluderingspraksiser for elevene. Problemstillingen som danner grunnlaget for oppgaven er som følger: Hvordan opplever elever med hørselstap tilretteleggingen på skolen deres? For å belyse problemstillingen er det formulert et forskningsspørsmål: I hvilken grad opplever eleven at tilretteleggingen på skolen bidrar til at eleven opplever et godt psykososialt miljø på skolen? I oppgaven presenteres relevant teori og forskning rundt hørselstap. Teorigrunnlaget for denne oppgaven omhandler blant annet kommunikasjon, strategier i forbindelse med hørselstap og hørselstekniske hjelpemidler. Det er gjennomført kvalitative forskningsintervjuer med fire elever som har en form for hørselstap. Studien er bygget på hermeneutisk vitenskapsteori. Resultatene i studien indikerer at elever med hørselstap opplever utfordringer med kommunikasjon på skolen. Dette skyldes hovedsakelig for høyt støynivå samt læreres og medelevers holdninger til hørselstap. Informantene signaliserer at de ønsker at støynivået skal senkes og at lyttehjelpemidlene skal brukes mer i undervisningen. Informantene gir eksempler på praktiske tiltak og virkemidler for å oppnå en bedre inkluderingspraksis. Informantenes utsagn tyder på at skolen ikke legger nok innsats i å skape et godt psykososialt miljø for disse elevene. Holdningene til lærere og elever går direkte utover elevenes inkludering i skolen. Det viser seg at ikke alle lærere og elever bruker lyttehjelpemidlene, og at medelever misbruker hjelpemidlene. Resultatet i studien gir grunn til å stille spørsmål om hvor grensen går mellom inkludering og ekskludering av elever med hørselstap i skolen. Videre forskning rundt inkluderingspraksis for hørselshemmede elever bør iverksettes for å belyse ovennevnte spørsmål.