Et mål i Nasjonal transportplan er å øke sykkelandelen i byområder til 20%. For å oppnå dette må sykling bli et mer attraktivt fremkomstmiddel gjennom sammenhengende, sømløse og trafikksikre løsninger. Det er bred enighet om at rundkjøringer bidrar til økt trafikksikkerhet og bedre trafikkavvikling for bilister, sammenlignet med andre kryssløsninger. Dette gjelder imidlertid ikke for syklister. Forskning på fagfeltet bekrefter at syklister er mer utsatt enn bilister i rundkjøringer og at det oppstår flere sykkelulykker i rundkjøringer sammenlignet med tradisjonelle kryss. I tillegg påpeker flere studier at syklister føler seg utrygge blant kjøretøy i trafikken, noe som gjenspeiles i syklistenes valg av plassering gjennom rundkjøringer. Det bør derfor etableres løsninger som ivaretar sikkerheten til syklister, samtidig som fremkommeligheten er bevart. Litteratur og forskning på fagfeltet identifiserer parallellkjøring som et svært risikofylt bevegelsesmønster for syklister. Dette skyldes at syklistene risikerer å ligge i kjøretøyenes blindsone når de kjører side om side med bilene, slik at de ikke blir sett. Det er derfor viktig at syklister tar sin plass i veibanen, heller enn å ligge langs kanten. Flere forskere beskriver et fenomen omtalt som looked but failed to see-fenomenet, som går ut på bilister mislykkes i å oppfatte syklister fordi de ikke forventer å se disse i rundkjøringer. Dette kan føre til misforståelser og ulykker mellom trafikantgruppene. Det er også funnet at bilister er mer oppmerksomme på syklister i rundkjøringer uten særlig tilrettelegging og at kritiske situasjoner ofte oppstår på vei inn og ut av en rundkjøring. For å danne et bilde av hvordan syklister benytter rundkjøringer i dag og hvorfor de sykler som de gjør, ble det utarbeidet en spørreundersøkelse som ble delt på en rekke Facebook-sider for aktive syklister. Spørreundersøkelsen stiller spørsmål om sykkelvaner, trygghetsfølelse og rutevalg gjennom rundkjøringer, samt hvilke faktorer som påvirker disse valgene. Det viser seg at flertallet føler seg utrygge som syklist i rundkjøring og at faren for å ikke bli sett av andre trafikanter er den viktigste årsaken til dette. I tillegg er faktorer som mye trafikk og bilister som ikke overholder vikeplikten viktige bidrag. De viktigste faktorene som påvirker rutevalg gjennom rundkjøring er hvor de skal i rundkjøringen, mengde trafikk og tungtrafikk. Flertallet av syklistene svarer at de hadde valgt en plassering i veibanen, heller enn fortauet, gjennom flere av rundkjøringene som presenteres. For å bekrefte eller avkrefte resultatene fra spørreundersøkelsen ble det også gjennomført en observasjonsstudie i tre utvalgte rundkjøringer i Trondheim. Her var målet å undersøke hvordan syklister faktisk sykler og hvordan ulike utformingsfaktorer, grad av tilrettelegging og trafikkmengde påvirker dette. I den store rundkjøringen, RK2-stor, viste det seg seg at færre syklister velger veibanen gjennom rundkjøringen enn det som kom frem i spørreundersøkelsen og at mange foretrekker separat gang- og/eller sykkelvei. Sykkelfelt på vei inn i rundkjøringen gjør at flere syklister holder veibanens høyre kant og sykler parallelt med bilene, noe litteraturen knytter opp mot høy risiko. For å øke sikkerheten til syklister og for å bedre fremkommeligheten i små rundkjøringer, er det viktig å oppfordre syklistene til å flette med bilene tidlig og til å sykle i midten av veibanen gjennom rundkjøringen. Av denne grunn anbefales det å avslutte sykkelfeltet tidligere før sirkulasjonsarealet slik at syklistene ikke følger veibanens høyre kant gjennom resten av rundkjøringen. I tillegg bør skilting og markering i veibanen informere alle trafikanter om at fletting mellom syklister og kjøretøy skal inntreffe. I større rundkjøringer med mer enn ett felt føler syklister seg tryggere i beskyttede løsninger, og det anbefales dermed separat sykkelvei rundt hele rundkjøringen. For å øke fremkommeligheten og flyten til syklistene er det hensiktsmessig å ha en sirkulær utforming på sykkelveien slik at den følger bevegelsesmønsteret til bilistene i rundkjøringen. Andre tiltak vil være informasjonskampanjer og opplæring for både syklister og bilister om hvordan man skal ferdes i rundkjøringer på en tryggest mulig måte.