Forskningsspørsmål: Hvordan vektlegges utvikling av sosial kompetanse hos funksjonshemmede barn i ulike skolefritidsordninger? I denne masteravhandlingen har jeg undersøkt SFO-lederes holdninger rundt SFO som pedagogisk virksomhet og arena for utvikling av sosial kompetanse for det funksjonshemmede barnet. Dette gjorde jeg ved å foreta et kvalitativt semistrukturert intervju av et bestemt antall informanter. Utgangspunktet for oppgaven er en antakelse om at lovens generelle utforming kan føre til store kommunale forskjeller på SFO tilbudet. Jeg tar utgangspunkt i to kommuners retningslinjer rundt utformingen av SFO tilbudet for så å sammenligne intervju av to SFO-ledere i hver kommune (fire til sammen). Tanken er å se på det sosialpedagogiske tilbudet til funksjonshemmede barn. Jeg gjør derfor først grundig greie for begrepet sosial kompetanse. Jeg belyser min problemstilling med å ta utgangspunkt i en rekke momenter: kompetanseheving og kompetansekrav i SFO, samarbeid mellom skole og SFO, arealmessige og fysiske forutsetninger og SFO som pedagogisk virksomhet. Utgangspunktet for min avhandling baserer seg på en kvalitativ tilnærming der mine informanters erfaringer og tanker rundt SFO-tilbudet vektlegges. Intervju som metode er valgt fordi dette forskningsredskapet ble ansett for å være best egnet til å svare på min problemstilling. Tanken var å få frem SFO-lederes egne oppfatninger rundt SFO som pedagogisk virksomhet og arena for utvikling av sosial kompetanse for funksjonshemmede barn for så å kunne trekke paralleller mellom dette og den enkelte kommunes vedtekter. Det at det ikke tidligere er gjort mye pedagogisk dybdeforskning på SFO, er også et utgangspunkt for valg av metode. Den åpenheten man får ved å bruke et kvalitativt semistrukturert intervju har hjulpet meg til å få frem momenter som jeg ikke ville forutsett ellers. Utvalget mitt er for lite for statistisk generalisering, men mine funn kan likevel si noe om tendensene innenfor ulike SFOer. Den kan også gi et bedre utgangspunkt for videre forskning. Resultatene av min undersøkelse viser at det er lokale forskjeller på SFO-tilbudet på bakgrunn av den generelle utformingen av loven. Kompetanseheving, tilrettelegging, samarbeid mellom skole og SFO og vektlegging av SFO som pedagogisk praksis er alle momenter som loven gir kommunene muligheten til å velge om de ønsker å vektlegge eller ei. Disse momentene er alle viktige når det gjelder utformingen av SFO som arena for sosial kompetanse for funksjonshemmede barn. Ergo er det stor sannsynlighet for at funksjonshemmede barn ville fått et bedre tilbud om inkludering og sosial læring på en skole der SFO har et sterkt pedagogisk fundament og et godt samarbeid med skolen. Skal SFO bli en god sosial læringsarena for funksjonshemmede barn er dette viktige forutsetninger.