I en verden hvor flere og flere mennesker trenger humanitær bistand, øker behovet for humanitære arbeidere som er villige til å jobbe i noen av verdens farligste områder. Forskning og statistikk viser at å jobbe som humanitær hjelpearbeider i etablerte kriser, bærer med seg stor risiko for å selv bli angrepet, eller offer for intenderte hendelser rettet spesielt mot humanitære organisasjoner. Selv om humanitære hjelpearbeidere er beskyttet av folkeretten, er tendensen av angrep økende. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan humanitære organisasjoner bruker uønskede hendelser til etablering og utvikling av trening og læring om sikkerhet for sine ansatte i felt. Studiens problemstilling er: “Hvordan påvirker uønskede hendelser i felt trening og læring om sikkerhet i humanitære organisasjoner?”. Det teoretiske grunnlaget for studien inkluderer organisasjonsteori og læring, resiliens, sikkerhetsstyring og beredskapsteori. Datagrunnlaget for studien er kvalitativ og inkluderer en dokumentanalyse og dybdeintervjuer med relevante aktører innenfor sikkerhet i humanitære organisasjoner. Analysene viste at i hvilken grad uønskede hendelser påvirker trening og læring om sikkerhet i humanitære organisasjoner er sprikende. Samtlige organisasjoner fremhever sikkerhetstrening som et av de største hjelpemidlene for å øke sikkerheten for egne ansatte. Funnene peker dog på at organisasjoners fokus på sikkerhet for egne ansatte, ikke samsvarer med statistikk. Fokus på trening om sikkerhet ligger på internasjonalt ansatte, mens antall drepte, skadde og kidnappede nasjonalt ansatte er langt høyere. Konklusjonen peker på den sprikende påvirkningen uønskede hendelser har for læring om sikkerhet. Enkelte organisasjoner har etablerte systemer for å overføre erfaringslæring til organisasjonslæring, mens andre organisasjoner ikke har noen form for slike systemer. Det finnes dog enighet i organisasjonene undersøkt at det ønskes et felles system for innsamling, analysering og deling av erfaringer og læring om sikkerhet både innad i, men også mellom ulike organisasjoner. Det mest kritiske funnet ligger dog på organisasjoners manglende fokus på sikkerhetstrening for nasjonalt ansatte kontra internasjonalt ansatte, da statistikken tilsier at fokuset burde vært omvendt.