Denne masteroppgave handler om hvilke erfaringer høysensitive personer har i møte med det profesjonelle hjelpeapparatets velferdstjenester. Det er forholdsvis lite eller ingen kunnskap om høysensitive individer innenfor hjelpeapparatets velferdstjenester. I denne studien ønsker jeg å sette høysensitivitet på dagsorden, få frem kunnskap om høysensitives opplevelse av seg selv, og avdekke de behovene og utfordringene som hver enkelt person som definerer seg som høysensitiv har når de er i kontakt med velferdstjenester. For å belyse problemstillingen har jeg foretatt en kvalitativ studie, nærmere bestemt et semistrukturert intervju. Her har jeg intervjuet 5 voksne personer i aldersgruppen 29 – 54 år, 3 kvinner og 2 menn. Rekrutteringen har foregått via ei lukket gruppe på Facebook – «Forum for høysensitive». Utvalgte inklusjonskriterier har vært høysensitive personer som definerer seg selv som høysensitive, og som har vært i kontakt med velferdstjenester. Funnene viser at de fleste informantene mener at det er noe spesielt og annerledes ved dem. Oppdagelsen av egen høysensitivitet fører til nysgjerrighet og behov for mer kunnskap om seg selv, samtidig åpner det en dør for kommunikasjon med andre høysensitive personer. Studien viser at informantene har ulike erfaringer når det gjelder velferdstjenester. De fleste opplever at deres høysensitivitet ikke blir tatt på alvor, med mindre de har en annen diagnose eller andre utfordringer som på en måte er «godkjent» i samfunnet. Mange er av den oppfatning at systemet og dets lover og regler er viktigere enn mellommenneskelige møter, i og med at menneskene må tilpasse seg systemet for å kunne få hjelp. De fleste informantene har behov for tilrettelegging når de benytter seg av velferdstjenester. Kunnskapsnivået til de ulike instansene er slik helt avgjørende for å skape en god opplevelse og for å gi den riktige hjelpen som den enkelte høysensitive kan ha behov for.