Sammendrag Bakgrunnen for oppgaven var et ønske om å forstå barnevernsinstitusjonsansattes tilrettelegging for ungdommers medvirkning. Diskurser fremsto som et svært nyttig og interessant teoretisk utgangspunkt. Problemstillingen ble dermed: «Hvilke diskurser om barnet gjør seg gjeldende i barnevernsinstitusjoner med betydning for barnets medvirkning?» Oppgaven ser på ungdom selv om det står «barnet» i problemstillingen. For å besvare problemstillingen ble det benyttet et strukturert litteratursøk i kombinasjon med kjedesøk. Diskursene som ble funnet i litteratursøket, og som gjør seg gjeldende for ungdommers medvirkning var «det uansvarlige barnet», «det kompetente barnet», «barnet som skadet» og barnet som et «rettighetsbarn». Drøftingen finner at den posisjonen den ansatte får gjennom diskursene er av betydning. Relasjonene som skapes på bakgrunn av diskursene er preget av maktforhold. Dette skjer enten ved at den ansatte får tilgang til å benytte mer tvang diskursen om barnet som «uansvarlig», eller at den ansattes innflytelse over ungdommenes medvirkning blir skjult i diskursen om «barnet som kompetent». Det blir dermed mindre medvirkningsrom for ungdommen. Drøftingen viser også hvordan sosiale prosesser som stemplings- og avviksprosesser kan forekomme som konsekvens av diskursene. Disse prosessene kan skje på bakgrunn av strukturelle forhold ved institusjonen som skiller seg fra hvordan et «normalt» hjem er. Sider som sees på som avvikende ved ungdommene kan også bidra til at de føler seg annerledes. De vil ha større vansker både til å bli lyttet til ordentlig av ansatte når de kun sees på som «skadet». I tillegg kan diskursene bli selvoppfyllende profetier og passivisere ungdommen. Dette bidrar derfor også til en redusert medvirkningsrom. Konklusjonen viser hvordan det ligger mye makt i diskursene som er presentert. Sosialt arbeid som fag blir løftet fram som å kunne bidra med en helhetlig forståelse i et nokså motsetningsfylt diskurslandskap.