I dagens norske samfunn, finner vi en mangfoldig befolkning med mange ulike innvandringsgrupper. Med dette tatt i betraktning, kommer sosionomer til å møte på flerkulturelle klienter i sin yrkesutøvelse, i en eller flere anledninger. På bakgrunn av dette, blir oppgavens tema innvandrerkvinner i arbeidslivet. Dette er en bacheloroppgave i sosialt- arbeid ved NTNU. Oppgaven handler om ikke-vestlige innvandrerkvinner som har lav sysselsetting. For å belyse min problemstilling i oppgaven har jeg tatt for meg fire vitenskapelige forskningsartikler, som omhandler diskriminering på arbeidsmarkedet, familiens rolle og foreldrenes holdninger overfor disse kvinnene. Temaene som blir tatt i oppgaven er viktige i forhold til å forstå årsakene til flerkulturelle kvinners situasjon på det norske arbeidsmarkedet. Oppgaven tar utgangspunkt i en rekke forhold som har tilknytning til arbeidslivet, som kan ha betydning for forskjellene mellom innvandrere, etterkommere og majoritetsbefolkningen. Det teoretiske perspektivet ble beskrevet på følgende måte: Familiens holdninger, Kulturelle kjønnsnormer, diskriminering og omsorgsplikt for barn. Oppgaven er basert på litteraturstudie, og videre har jeg prøvd å belyse teorien og drøftingen med aktuelle vitenskapelige artikler. Min problemstilling er som følger: «Hvorfor er det lav sysselsetting blant innvandrerkvinner». I forhold til funnene i oppgaven, finner vi en konklusjon på at ikke-vestlige kvinner kommer dårligst ut på arbeidsmarkedet. Det er flere faktorer som spiller inn i forhold til dette som jeg kommer til å drøfte i diskusjonsdelen mer utdypende.