Den norske velferdsmodellen møter på stadig nye globale utviklingstrekk og nasjonale utfordringer, utfordringene dreier seg blant annet om økt migrasjon, globalisering og demografiske endringer med høy levealder samt lav produktivitetsvekst. Disse utfordringene vil i nær fremtid påvirke den norske velferdsmodellen, og spesielt når det gjelder utfordringer knyttet til integreringen av nyankomne flyktninger og deres familier (Willumsen og Ødegård, 2015). Integreringsfeltet i Norge må derfor gjennomgås, her vil innovasjon, kreativitet og nye idéer være nødvendig for å svare på utfordringene. I 2005 kom idéen om Norges største integreringstiltak noensinne, nemlig introduksjonsprogram (SSB, 2017). Programmets hovedmål er å kvalifisere deltakerne til videre deltakelse i arbeidslivet eller utdanning. Kvalifiseringen forutsetter at det må være en assosiasjon mellom programmets innehold og den enkelte deltaers muligheter for å få seg en jobb (IMDi, 2020). Gjennom Oppgaven har jeg sett på hvordan innovasjons-idéen om et arbeidsrettet introduksjonsprogram kan best implementeres, samt viktigheten av et godt samarbeid mellom alle involverte partnerne i integrerings innsatsen. Jeg har i tillegg sett på at iverksette av innovasjonsidéen har ikke alltid vært gjennomførbart (Nesheim et al, 2019).