Australske kystomåder og våtmarker innehar viktige habitater for dyreliv. I disse områdene forbereder trekkfugler seg på sin kommende reise til hekkeområder i nord ved å søke etter mat for å samle opp energi. Kystfugler er spesielt utsatt for miljøgifter da slike stoffer ofte opphopes i kystområder. Forekomsten av miljøgifter, eksempelvis per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFASer), i australske kystfugler er ikke blitt grundig undersøkt fra før. I dette studiet undersøkes tre forskjellige trekkfuglers eksponering for PFASer i Australia. Dette gjøres ved å bestemme konsentrasjonen av 15 utvalgte PFASer i prøver av røde blodceller (rbc) fra tundrasnipe (Calidris ferruginea), rødstrupesnipe (Calidris ruficollis) og steinvender (Arenaria interpres), som ble tatt i tidsrommet 2013-2019 på forskjellige steder i Australia. Forskjeller i forekomst av PFASer mellom arter og steder ble undersøkt ved sammenligning av konsentrasjoner, deteksjonsfrekvenser og ved bruk av prinsipal komponent analyse. De utvalgte PFASene var pefluoroalkyl sulfonater (PFSAer; C4, C6, C8), perfluoroalkyl karboksylsyrer (PFCAer; C5-C14) og perfluoroalkyl sulfonamider (PFOSA, EtPFOSA). Den analytiske metoden besto av Hybrid-SPE for ekstraksjon og væskekromatografi-tandem massespektrometri (LC-MS/MS) for separasjon og deteksjon. Metoden ble evaluert med hensyn på en rekke parametere for kvalitetskontroll, deriblant presisjon, ekstraksjonseffektivitet og matrikseffekter. PFASer ble detektert i de fleste (78%) rbc-prøvene, som viser at disse stoffene også finnes i røde blodceller. Dette er første gang PFASer rapporteres i rbc da tidligere undersøkelser av PFASer er gjort i plasma, serum eller fullblod. Forekomsten av ulike PFASer samsvarer med de fleste andre studier av fugler ved at PFOS var det mest detekterte stoffet etterfulgt av lange kjeder av PFCAer. Det ble observert store forskjeller i forekomst av PFASer i ulike arter. Disse forskjellene kunne i hovedsak tillegges graden av menneskelig tilstedeværelse på de ulike stedene fuglene oppholdt seg på. PFAS konsentrasjonene i rbc-prøver fra steinvendere som opphold seg på King Island (innbyggertall∼1500) var vesentlig lavere i forhold til konsentrasjonene i tundrasniper og rødstrupesniper som befant seg i kystområder nær Melbourne (innbyggertall∼5 millioner). Tundrasniper og rødstrupesniper som befant seg i området av et biologisk renseanlegg (Western Treatment Plant) hadde høye og bekymringsverdige konsentrasjoner. Disse konsentrasjonene var i øvre sjiktet av hva som tidligere er blitt rapportert i fugler og var i samme størrelsesorden som konsentrasjoner tilknyttet negative helseeffekter som immuntoksisitet. Denne avhandlingen gir informasjon vedrørende kystfuglenes eksponering til miljøgifter; informasjon som tidligere ikke har vært kjent. Populasjonsnedgang er observert i de aktuelle fuglene og det er behov for flere slike undersøkelser og økotoksikologiske studier av PFASer og andre miljøgifter for å forstå i hvilken grad forurensning innvirker på populasjonsnedgangen.