Temaet for denne oppgåva er korleis samfunnsfaglærarar kan utvikle klimaengasjementet hos elevar på ungdomsskulen. I denne kvalitative studien er seks samfunnsfaglærarar og fem tiandeklassingar intervjua for å fortelle om sin forståing av klimaengasjement, undervisningsopplegg som kan utvikle dette og kva skulen si rolle bør vere. Denne studien visar ein tendens i at læraren sitt klimaengasjement påverkar kor klimaengasjerande undervisninga blir. Brorparten av informantane forstår klimaengasjement som at ein skal ha interesse for klimaendringane, og handlingskompetanse til å gjere noko med dei. Informantane fortel om undervisningsopplegg som skapte engasjement, der nærleik er noko som går att. Ved å knytte tematikken nært elevane geografisk, tidsmessig eller kjenslemessig, blir elevane meir interessert. Vidare fortel lærarane mellom anna at ein bør vise elevane klimaløysingar, gje dei ein holstisk forståing i tematikken og sjå samanhengar. Dei største spenningane i materialet handlar om måten læraren går fram på for å utvikle klimaengasjement, og kva for eit klimaengasjement som blir utvikla. Nokre av lærarane meiner det vil verke mot sin hensikt om skulen og lærarane prøvar å endra åtferda til elevane. Dei meiner heller at skulen burde gje elevane kunnskapen og forståinga dei treng for å sjølv kunne utvikle klimaengasjement. På den andre sida tenker nokre av lærarane at skulen bør endre elevane sin åtferd til å gjere klimavennlege handlingar, og at denne årferdsendringa vil utvikle engasjement. Den andre spenninga handlar om kva for nokre handlingar ein skal motivere for, der personlege kutt eller påverknad til andre sine kutt er motpolane. Dennes oppgåva visar at skulen har gode moglegheiter til å utvikle klimaengasjementet hos ungdomsskuleelevane, og at informantane i varierande grad benyttar seg av desse. Samfunnsfaget står fram som eit sentralt fag å utvikle klimaengasjement, då både interesse- og handlingsaspektet av klimaengasjement blir dekka her.