I denne kvalitative studien har jeg intervjuet spesialpedagoger på tre ulike skoler. Formålet var å få innblikk i deres synspunkter og erfaringer knyttet til hvordan spesialundervisningen er organisert for å ivareta en inkluderende opplæring for de elevene som mottar spesialundervisning. Problemstillingen er: «Hvilke erfaringer har spesialpedagoger knyttet til det å skulle ivareta en inkluderende spesialundervisning?». For å finne svar på problemstillingen stilte jeg spørsmål om hvordan spesialundervisningen ble planlagt, organisert og gjennomført med tanke på inkludering, samt hvilke utfordringer spesialpedagogene følte de støtet på når det kom til det å skulle ivareta en inkluderende spesialundervisning. I arbeidet med analysen og tolkningen av datamaterialet kom jeg fram til fire kategorier: organisering, inkludering, klassefellesskap og medbestemmelse. Gjennom intervjuene med de tre spesialpedagogene kom det fram at en praktisering av spesialundervisningen utenfor klasserommet var den vanligste formen for organisering. En slik organisering ble begrunnet med utgangspunkt i elevenes beste, samt et faglig fokus der undervisningen ble forankret i den enkelte elevs individuelle opplæringsplan (IOP). Inkludering var imidlertid noe som alltid var i tankene hos spesialpedagogene, og samarbeidsoppgaver og gruppeundervisning ble nevnt som eksempler på måter å få flere elever til å mestre innenfor rammene av den ordinære opplæringa. I tillegg praktiserte to av skolene en organiseringsform der de rullerte på hvilke elever som ble tatt med ut av klasserommet. Dette bidro til å normalisere det å få sin undervisning et annet sted enn inne i klasserommet. Det ble påpekt at klassefellesskapet og hvilke holdninger man hadde knyttet til spesialundervisning ikke bare var viktig med tanke på hvordan dette ble oppfattet hos elevene selv, men også hos medelevene. Å fokusere på at alle har ulike styrker og svakheter, ble derfor sett på som viktig i arbeidet med å skape et godt klassemiljø. Ved siden av en bevissthet omkring klassefellesskapets betydning for elevenes følelse av inkludering, ble også medbestemmelse ansett som viktig. Spesialpedagogene mente at elevene skulle få være med på å påvirke innhold, organisering og gjennomføring av den undervisningen som ble gitt. Selv om alle spesialpedagogene hadde en bevissthet omkring hvordan deres organisering og gjennomføring av spesialundervisningen kunne påvirke en elevs følelse av inkludering, var det enighet om at idealet om en inkluderende spesialundervisning inne i klasserommet ofte vanskelig lot seg realisere med en praktisering som hadde et faglig fokus.