Temaet for denne masterstudien er «inkludering i grunnskolen». Jeg ønsket å analysere fremstillingen av inkluderingsprinsippet i sentralpolitiske styringsdokumenter, fordi statlig styring setter premissene for skolens praksis. Det ferskeste styringsdokumentet som omtalte inkludering var, Meld. St. 6 (2019-2020) «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Denne meldingen til Stortinget utgjør derfor tekstmaterialet for min studie, og kritisk diskursanalyse benyttes som teori og metode. Formålet med studien har vært å finne innebygde motsetninger i tekstmaterialet, avdekke underliggende ideologiske forhold, og ta stilling til uheldigheter innenfor diskursen gjennom å løfte frem alternative representasjoner. Dette blir gjort ved bruk av Neumann (2001) sin inngang til diskursanalytisk metode, og forskningsspørsmålet er: «Hvilke representasjoner for inkluderingsdiskursen kommer til uttrykk i «Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO»?». Et av de sentrale funnene i studien viser at et allmenpedagogisk ståsted trer frem som en dominerende representasjon i Meld. St. 6. Regjeringen og kunnskapsdepartementet driver i den forbindelse diskursivt arbeid for at det allmenpedagogiske ståstedet skal opprettholde dominans innenfor diskursen. Dette synet er spesielt knyttet til at opplæring må foregå innenfor rammene av ordinær undervisning for å imøtekomme prinsippet om inkludering. Et annet sentralt funn viser at Meld. St. 6 trekker på underliggende ideologiske forankringer fra en nyliberal diskurs. Gjennom sitt syn på kunnskap inneholder den nyliberalistiske forankringen innebygde motsetninger i sitt forhold til prinsippet om inkludering. Det er også et hovedpoeng at min analyse løfter frem uheldigheter knyttet til at Meld. St. 6 setter inkluderingsbegrepet i en direkte sammenheng til elever med særskilte behov.