Høsten 2020 startet implementeringen av den nye læreplanen, fagfornyelsen (LK20), i den norske skolen. Et av hovedpremissene ved å fornye læreplanen, var å gjøre skolen i stand til å møte et moderne og flerkulturelt samfunn. Likevel er rasisme som begrep utelatt fra læreplanen for ungdomsskolen. I dette studiet vil jeg derfor undersøke begrunnelser for at rasisme ikke er nevnt i den nye læreplanen for ungdomsskolen, og hvilke perspektiv lærerne har på fagfornyelsens betydning for undervisning om temaet. Det legges til grunn at skolen er en viktig arena for å motvirke diskriminerende og rasistiske holdninger. På den måten håper jeg dette prosjektet kan være et bidrag både i den sosiologiske og pedagogiske samtalen om rasisme. Studiet baserer seg på tre læreplanutviklere, og fire ungdomsskolelærere sine refleksjoner rundt og arbeidet med rasisme, innsamlet gjennom semi-strukturerte kvalitative intervju. Et av hovedfunnene dreier seg om mine informanters forståelse av rasismebegrepet. Det kommer frem at informantene har en nokså ulik forståelse av begrepet, men at majoriteten i utvalget beskriver rasisme ut fra et såkalt tradisjonelt perspektiv. Videre i prosjektet ser en hvordan informantenes forståelse av begrepet får betydning for hvordan de arbeider med tematikken. I funnene jeg gjorde blant utvalget av fagplanutviklerne, kom dette frem med at fagplanutviklerne begrunnet fraværet av rasisme i læreplanen fordi begrepet var for detaljert til å inkludere. Det fremheves også at fagplanutviklerne anså det som en selvfølge at rasisme dukket opp i undervisningen, og mente dermed det ikke var behov for å nevne begrepet eksplisitt i læreplanen. Videre reflekter også dette utvalget rundt hvordan sammensetningen av gruppene som arbeidet med fagfornyelsen (i hovedsak hvite akademikere) var med på å bidra til at rasisme ikke ble opplevd som et relevant begrep å inkludere i læreplanen. Studiets siste funn viser at det var store variasjoner i lærerutvalgets tanker om fagfornyelsens betydning for undervisning om rasisme. Noen mente, i likhet med fagplanutviklerne, at rasisme var en tematikk som kom opp i underundervisningen, uavhengig av hvordan det ble omtalt i læreplanen. Andre mente at flere faktorer, spesielt geografiske og sammensetning av elever, preget hvorvidt lærerne anså begrepet som relevant eller ikke, og at læreplanen i større grad kunne bidratt til å løfte frem rasismens relevans i undervisningen. Lærerinformantene reflekterte også over at rasisme hadde vært spesielt samfunnsaktuelt den siste tiden, og at media, heller enn læreplanen, hadde stor betydning tematikkens relevans i undervisningen.