The theme of this text is left-wing populism as a response to the post-political condition of today’s society. I undertake a critical discussion of the concept of populism as it is regularly understood in media as well as in political theory. By leaning on the theories of Ernesto Laclau, approaching populism as a political logic, it becomes possible to understand the populist moment in terms of the philosophy of language. More specifically, one can understand the increasing frequency of populist movements as a sign that our representation of society has major shortcomings that cannot represent itself within the current political discourse. This shortcoming can be understood as a radical negativity, or a lack. Understanding today’s post-democratic and post-political challenges in connection with such a radical negativity, makes it possible to understand left-wing populism as a contribution to the return of the political, as Chantal Mouffe has proposed. This return, however, is based not only on support for left-wing populist movements, but on left-wing populism's ability to establish new ways of thinking in politics along the whole of the political spectrum. Left-populism can on the one hand serve as a final breach with the capitalist way of thinking economic growth as the universal guideline for what is to be considered ‘rational’ politics. On the other hand, it is a revitalization of a democratic vocabulary, the articulation of an anti-capitalist and ecologically oriented identity, and a perception of the other as both a legitimate and incompatible adversary.

Temaet i denne teksten er venstrepopulisme som respons på en post-politiske tilstand i dagens samfunn. Jeg gjennomfører en kritisk diskusjon av begrepet populisme slik det regelmessig forstås i media så vel som i politisk teori. Ved å støtte meg på teoriene til Ernesto Laclau som forstår populisme som en politisk logikk, blir det mulig å forstå det populistiske øyeblikket gjennom et språkfilosofisk grunnlag. Mer spesifikt kan man forstå den økende hyppigheten av populistiske bevegelser som et tegn på at vår representasjon av samfunnet har store mangler som ikke lar seg representere innenfor dagens politiske diskurs. Denne mangelen kan forstås som en radikal negativitet eller mangel. Å forstå dagens postdemokratiske og postpolitiske utfordringer i forbindelse med en slik radikal negativitet, gjør det mulig å forstå venstrepopulisme som et bidrag til en retur av det politiske, slik Chantal Mouffe har foreslått. Denne returen er imidlertid ikke bare basert på politisk oppslutning, men på venstrepopulismens evne til å etablere nye tenkemåter i politikken langs hele det politiske spekteret. Venstrepopulisme kan på den ene siden tjene som et siste oppgjør med den kapitalistiske måten å tenke på, med økonomisk vekst som den universelle retningslinjen for hva som skal betraktes som 'rasjonell' politikk. Samtidig viser dette til en revitalisering av et demokratisk vokabular, artikulasjonen av en antikapitalistisk og økologisk orientert identitet, og en oppfatning av den andre som både en legitim og inkompatibel motpart.