De siste 15-20 årene har videofeedback (VFB) blitt en mer benyttet metode i fotball for analysering og evaluering av eget lags- og motstanderes ferdigheter og prestasjoner. VFB kan være med på å fremme utviklingen av flere typer ferdigheter som kreves for å bli en topp spiller i fotball; taktiske-, tekniske- og psykologiske ferdigheter. Forskningen innen VFB har nevnt læring som en viktig faktor for ferdighets- og prestasjonsutvikling, men likevel er det rettet minimalt med oppmerksomhet mot forståelsen av hvordan spillere opplever læring ved bruk av verktøyet fra et læringsteoretisk perspektiv. Det er også tydelige mangler på studier knyttet til bruk av feedbackteori, og hvordan feedback kan benyttes som et effektivt evalueringsverktøy. Med tidligere forskning tatt i betraktning vil det være hensiktsmessig å ta i bruk erfaringsbasert læringsteori (ELT) og utvidet feedbackteori (UFT) for å nærmere beskrive spilleres erfaring, opplevelse og utbytte av verktøyet. Hensikten vil være å skape en bedre forståelse av implikasjonene knyttet til bruken av VFB, både før, under, og etter at møtet finner sted. Datainnsamlingen ble gjort ved bruk av dybdeintervju av åtte informanter innenfor rammene til en bestemt case. Casen informantene ble plukket ut ifra var et rekruttlag til én Eliteserie-klubb i norsk herrefotball. Resultatene i denne studien viser at VFB, innenfor rammene av ELT og UFT, kan beskrives som en læringsprosess. Fordi feedback viser seg å kunne være en avgjørende komponent for at læring skal kunne skje effektivt, men samtidig også være med på å neglisjere nytteverdien. Spillerne trekker frem at VFB i stor grad er fremmende for utvikling av taktiske ferdigheter, men også for å utvikle tekniske og psykologiske. Egenrefleksjoner, individuelle møter og lag-møter hjelper individene med å reflektere over situasjoner, hvor også videre eksperimentering av nye konsepter og teorier viser seg å kunne være en gunstig metode for økt læring. På den andre siden finnes det også noen utfordringer knyttet til VFB. Kun et fåtall av spillerne er komfortable med å være muntlig aktiv i store deler av videofeedback-møter, noe som fører til mest effektiv læring for de som kommuniserer mest. VFB kan også være hemmende hvis spillerne føler seg for avhengig av trenerens tilbakemeldinger eller hvis videoklippene tilføres for mye makt. Dette kan forhindres av treneren gjennom å gi varierende feedback, samt bevissthet knyttet til validering av spillernes opplevelser. Videre forskning bør ut fra disse funnene forsøke å beskrive VFB mer som en prosess, hvor implikasjoner før og etter møter settes like mye fokus på som selve videofeedback-møtene.